Årsoppsummering aksjer 2023

Author avatar vegard hagen Publisert

2022 var tidenes verste år for investorer. Tapene har aldri vært større i de globale  verdipapirmarkedene. I 2023 kom rekylen. Fjoråret ble et svært godt år for investorer, både i aksje- og obligasjonsmarkedene, og spesielt for globale aksjer. Mens 2022 ga et fall for den globale aksjeindeksen (MSCI World) på 18%, ga 2023 en økning på solide  24%. Norske investorer kan legge på ytterligere 3,5% avkastning på grunn av svekkelsen av den norske kronen gjennom fjoråret.

Nordiske aksjer steg noe mindre enn globale aksjer i fjor med en økning på 21%. De falt også mindre i 2022. Den nordiske indeksen (VINX) falt da 13%.

Det norske aksjemarkedet var markedet som klarte seg aller best under markedsfallet i 2022. Norske aksjer (OSEBX) ga da tilnærmet nullavkastning. Til tross for en langt mer beskjeden oppgang på 10% for Oslo Børs i fjor er det dermed norske aksjer som har gitt høyest avkastning for årene 2022 og 2023 samlet, etterfulgt av nordiske og deretter globale aksjer.

«The Magnificent Seven» utgjorde forskjellen

Det er spesielt én sektor og syv enkeltaksjer som skiller seg ut som vinnerne i 2023. Nasdaq 100 indeksen, som viser utviklingen for de største teknologiaksjene, steg hele 54% i fjor. Syv teknologiaksjer, «The Magnificent Seven», sto for det meste av denne avkastningen og en stor del av avkastningen for globale aksjer.

Selskapene Nvidia, Meta, Tesla, Amazon, Alphabet, Microsoft og Apple steg alle mellom 48% og 239% i fjor. Disse syv selskapene er de som vekter mest av de 1480 selskapene som utgjør verdensindeksen. Samlet utgjorde disse syv hele 19% av verdensindeksen ved årsskiftet. «The Magnificent Seven» sto for mer enn halvparten av avkastningen for globale aksjer i 2023.

— bilde —

Et gjennomsnittsår for norske aksjer

Gjennomsnittlig årlig avkastning for norske aksjer har de siste 40 årene vært 10,3%. Fjorårets avkastning på 9,9% for Hovedindeksen (OSEBX) gjør dermed 2023 til et gjennomsnittsår.

Den store forskjellen mellom 2022 og 2023 på Oslo Børs er utviklingen i Equinor. I 2022 forhindret aksjen mer eller mindre alene at Oslo Børs led samme skjebne som internasjonale aksjemarkeder. Aksjen bidro da med hele 9% av avkastningen for Hovedindeksen. I 2023 var bidraget tilnærmet 0%.

Fjoråret bød derfor på en bredere oppgang hvor 10 aksjer sto for det meste av oppgangen på Oslo Børs. Aksjen med størst bidrag i 2023 var DNB som bidro med nærmere 2%. Deretter fulgte Telenor med en drøy prosent, Adevinta, Salmar og Frontline alle med i underkant av en prosent. Av negative bidragsytere var det ingen aksjer som utmerket seg med veldig stort negativt bidrag. NEL bidro mest med i underkant av én prosent.

Solid meravkastning og lavere risiko for våre fond

Våre norske aksjefond leverte noe høyere avkastning enn Oslo Børs Hovedindeks i 2023 og på linje med sin referanseindeks, fondsindeksen OSEFX. Alfred Berg Gambak og Alfred Berg Norge ga 10,9% avkastning mens Alfred Berg Aktiv ga 11,9% avkastning, etter fradrag for forvaltningshonorar. Fondsindeksen steg i fjor 11,2%.

Alfred Berg Gambak er fortsatt det norske aksjefondet som har gitt høyest avkastning siste 10 år av samtlige norske aksjefond registrert på Oslo Børs. Fondet har de siste 10 årene gitt en årlig avkastning på 13,9% etter fradrag for forvaltningshonorar, mot 8,5% for fondsindeksen (OSEFX). Dette gir en årlig meravkastning mot fondsindeksen på 5,4% de siste 10 årene. Alfred Berg Aktiv har i samme periode gitt en årlig avkastning på 12,0%. Det gir en årlig meravkastning på 3,5%.

Total avkastning for Alfred Berg Gambak siste 10 år er 269% mot 127% for fondsindeksen, dvs. en total meravkastning siste 10 år på 142%. 

I tillegg til å ha levert solid meravkastning har begge fondene gjort dette med noe lavere risiko en indeksen. Standardavvik siste ti år er for Alfred Berg Gambak 19,6 og 19,7 for Alfred Berg Aktiv mot 20,1 for OSEFX.

Våre norske aksjefond har også levert hyggelig meravkastning siste 3 og 5 år.

— bilde —

Europas største selskap trakk Norden opp

I 2022 var det Oslo Børs som dempet fallet på de nordiske børsene, og sørget for at nordiske aksjer falt mindre enn globale aksjer. I 2023 trekker Oslo Børs den nordiske indeksen ned. Likevel steg den nordiske indeksen nesten like mye som den globale i 2023 (+21% vs. +24%).

Novo Nordisk til nye høyder

Det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk passerte i september i fjor det franske luksusvareselskapet LVMH i markedsverdi. Det ble dermed Europas største selskap. Novo Nordisk har i dag en markedsverdi på rundt 5000 milliarder norske kroner. Forrige gang et nordisk selskap hadde samme posisjon var Nokia like før dot com-boblen sprakk i 2001. 

Novo Nordisk´ aksjekurs steg rundt 60% i 2023. Dermed trakk selskapet alene den nordiske indeksen opp rundt 6%. Justert for Novo Nordisk steg det nordiske markedet ca. 15%. Stockholmsbørsen som utgjør nærmere halvparten av det nordiske markedet steg 16% i fjor, mens utviklingen var mer dempet på Oslo Børs, Helsinkibørsen og Københavnbørsen (eks. Novo Nordisk).

Alfred Berg Nordic Gambak feiret 5 år

Vårt nordiske aksjefond Alfred Berg Nordic Gambak ble lansert 1. november 2018. Fondet feiret dermed 5 års jubileum på tampen av fjoråret. Med en avkastning på 14,3%* havnet fondet et godt stykke bak indeks (+20,7%) i 2023. Til tross for en relativt svak avkastning i forhold til indeks i 2023 har fondet de siste fem årene levert en årlig avkastning på 14,2%*, etter fradrag for forvaltningshonorar. Den nordiske indeksen har gitt 15,0% årlig.

Starten på 2024 har vært god for fondet, med en meravkastning mot indeks på ca. 2% (per 22. januar).

Stor interesse for nordiske aksjer

I likhet med 2022 så vi stor interesse for nordiske aksjer i 2023. Vår forvaltningskapital i nordiske aksjer økte fra 1 til ca. 3 milliarder i 2022. I 2023 økte denne videre til 5,2 milliarder.

*Kilde: Alfred Berg, tall per 31.12.2023. 

— bilde —

Temaer for 2024

Temaene vi er opptatt av inn i 2024 ligner mye på temaene vi var opptatt inn i 2023 da vi skrev fjorårets oppsummering.

Hard eller myk landing?

I fjor stilte vi spørsmålet; resesjon eller ikke resesjon? Etter at økonomiene klarte seg relativt godt gjennom 2023 er vi fortsatt opptatt av om det blir bråstopp og en dyp resesjon eller om økonomiene skal fortsette å klare seg godt. Mange mener arbeidsmarkedet og lønnsveksten er jokeren her.

Foreløpig holder arbeidsmarkedene seg sterke. Lite tyder på bråstopp der. Da er det vanskelig å se for seg lavere lønninger som bremser inflasjonen. Hvis inflasjonen ikke kommer tilstrekkelig ned men biter seg fast på nivåer over inflasjonsmålet til sentralbankene blir det neppe like mange rentekutt som markedet ser for seg.

Fra seks renteøkninger i 2023 til seks rentekutt i 2024?

Vi skrev i fjor at markedet spådde flat rentekurve lenge. Etter seks renteøkninger, flere av dem doble, gjennom 2022 var det mange som mente rentetoppen var nådd. Noen mente til og med at vi kunne få rentekutt allerede i fjor. Fasiten viser seks nye renteøkninger i 2023.

Nå er de fleste enige om at rentetoppen er nådd. I motsetning til i fjor priser ikke markedet inn renter på dagens nivåer lenge. Etter seks renteøkninger i 2022 og seks nye i 2023 priset markedet inntil nylig inn seks rentekutt fra Norges Bank i 2024. I USA priser markedet inn syv rentekutt i løpet av 2024. Skal dette materialisere seg må inflasjonen fortsette bratt ned og vi må få en kraftig oppbremsing i økonomien.

Konsentrasjonsrisiko i globale indeksfond

The Magnificent Seven steg i gjennomsnitt mer enn 90% i 2023. Nvidia aksjen steg ufattelige 239%. De tre første ukene av 2024 er aksjen opp nye 19%. P/E for aksjen er nå 78 og P/S (markedsverdi delt på årlig salgsinntekt) er over 33. Flere har begynt å snakke om faren for en reprise av dot com-boblen som sprakk i 2001. Skal teknologiaksjenes himmelferd fortsette gjennom 2024?

Har man kjøpt et globalt indeksfond har man nå svært høy konsentrasjonsrisiko mot teknologiaksjer generelt og noen få enkeltaksjer spesielt. MSCI World indeksen inneholder 1480 aksjer. The Magnificent Seven er de syv største. Alene vekter disse syv selskapene nå ca. 20% av indeksen.

Kilde NVIDIA kurser, P/E og P/S tall: YCharts, tall per 22. januar 2024.

Utsikter for 2024

Vi skrev i fjorårets årsoppsummering om utsikter for 2023: 

«Bakteppet inn i 2023 er lavt prisede norske og nordiske aksjer, god inntjening og moderate inntjeningsforventninger. Unngår vi resesjon kan avkastningen fort passere 10%. Ved en dyp og langvarig resesjon er det ingen steder å gjemme seg. Høyt rentenivå kan også true den økonomiske veksten.»

Med fasit i hånden vet vi at vi foreløpig har unngått en dyp og langvarig resesjon. I 2023 ble det soft landing. Avkastningen ble derfor god. Men faren er ikke over. Som nevnt over er vi inn i 2024 fortsatt bekymret for en dyp og langvarig resesjon – en hard landing.

Prising

Globale aksjer (MSCI World) prises nå med en P/E på neste års inntjening på 17,4. Det er noe høyere enn historisk snitt på 16,3 (gjennomsnitt 1990-2023, kilde JP Morgan Asset Management). Nordiske aksjer (VINX) prises med en P/E på 15,7 Omtrent på historisk snitt (ca. 16). Tilsvarende tall for norske aksjer (OSEBX) er 10,4. Det er langt under historisk snitt for Oslo Børs som er ca. 15, avhengig av hvilken periode man ser på.

Ser vi på prisingen i våre norske aksjefond er denne enda lavere enn for den norske indeksen. Alfred Berg Gambak har en P/E på 9,5 på neste års inntjening og Alfred Berg Aktiv 9,2.

Aksjene i vårt nordiske fond, Alfred Berg Nordic Gambak, prises med en P/E langt under P/E for det nordiske markedet, både nå og historisk. Fondet har nå en P/E helt nede på 11,2 mot markedets 15,7.

— bilde —

Moderate inntjeningsforventninger inn i 2024

Selskapene leverte gode tall gjennom 2023. Det var lite som tydet på en hard landing for økonomien. Dette var mye av grunnen til at verdens børser leverte gode avkastningstall.

Forventningene til veksten i inntjeningen for selskapene i den globale indeksen var lave inn i 2023. Konsensusestimatene viste at analytikerne knapt nok ventet noe vekst (+1%). Inn i 2024 viser estimatene høyere forventninger. I år forventes en inntjeningsvekst på ca. 8% for globale aksjer.

Estimatene for selskapene på Oslo Børs viser tilsvarende inntjeningsvekst. Her ventes det også 8%.

Oppsummering

Høy avkastning i fjor, høy prising og høyere forventninger til veksten i selskapenes inntjening preger globale aksjer i starten av 2024. Kombinert med høy konsentrasjonsrisiko mot teknologiaksjer som har steget svært mye mener vi globale aksjer fremstår mindre attraktive nå.

For norske aksjer er bildet annerledes. Gjennomsnittlig avkastning i fjor, lav prising og moderate forventninger til vekst i inntjeningen er gode grunner til å være positiv. I tillegg var fjorårets oppgang bredere enn normalt, uten få og store aksjer som dominerte. Legger vi til lavere olje og gasspriser enn ved inngangen til 2023 fremstår norske aksjer som langt mer attraktive enn globale nå i starten av 2024.

Inntjeningen i selskapene på Oslo Børs er god. Hvis inflasjonen fortsetter å falle, rentene gradvis kommer ned og vi unngår en hard landing også i år, tror vi utsiktene for norske aksjer er fornuftige. 2024 kan fort bli nok et år med gjennomsnittsavkastning i norske aksjer, rundt 10%.