Lunsjseminar September 2026

Norges Bank holdt i dag renten uendret. Varierende inflasjonstall og nye impulser skaper usikkerhet om retningen fremover. Den amerikanske administrasjonen melder jevnt og trutt at en avtale med Iran er nær og at Hormuz er åpent. Lite tyder på at det er riktig. Vil inflasjonen stige igjen utover høsten og presse rentene oppover? At den nye FED-sjefen fremstår som en tåkefyrste skaper ytterligere usikkerhet. Rekordnivåer for emisjoner fra AI-relaterte utstedere av obligasjoner har gitt kursfall og spreadutgang for denne typen obligasjoner. Kan dette spre seg til andre deler av kredittmarkedene?

Krigen mellom USA, Israel og Iran har nå pågått et halvt år. En god og varig løsning på konflikten synes å være ganske langt unna. Markedsaktører melder at ingen større tankbåter med olje har passert gjennom Hormuz så langt denne måneden. Amerikanske oljelagre er nå på rekordlave nivåer. Med dette bakteppet lurer mange på hvorfor oljeprisen ikke er langt høyere. At krigen bidrar til økt inflasjon er det liten tvil om. Hvor store og langvarige blir de økonomiske konsekvensene? Uklar tale fra USAs nye sentralbanksjef gir ikke større forutsigbarhet. Tvert imot mener flere økonomer at hans uklare tale kan føre til mer uro og høyere renter.

Det har blåst en negativ AI-vind gjennom markedene i sommerferien. Meldinger fra en rekke AI relaterte selskaper om at de ønsker å hente inn store mengder kapital har skapt uro hos investorene. Sist ute NVIDIA som ønsker å etablere finansieringsordninger for AI-infrastruktur for inntil 500 milliarder USD. Nærmere et kvart norsk oljefond. Aksje- og obligasjons-kursene har falt. Spreadene i øvrige deler av kredittmarkedene holder seg på stabilt lave nivåer. Bør vi forvente smitteeffekter fra AI-sektoren på spreadene i det nordiske obligasjonsmarkedet?