Månedsrapport november 2024
Økonomi og renter
Valget i USA dominerte nyhetsbildet i starten av november. I takt med økt sannsynlighet for Trump-seier, økte også inflasjonsforventinger og markedsrenter globalt. Flere av Trumps viktigste valgkampsaker er på overflaten inflatoriske. Samtidig er flere av de samme sakene veksthemmende, og derfor inflasjonsdempende. Trump er særdeles opptatt av at både renter skal være lave, og at aksjemarkedet skal være sterkt. Totalt sett blir denne balanseøvelsen meget utfordrende, og vi er derfor forsiktige med å ta vesentlige posisjoner ut ifra en forventing til Trumps handlinger.
På makrofronten er tiltagende svakhet i europeisk økonomi stadig mer påtagelig. AG metall, en av de mektige fagforeningene i Tyskland, godtok nylig en lønnspakke på 2%, etter å ha gått inn i forhandlingene med et krav på det dobbelte. Samtidig er VW i forhandlinger med sine ansatte om et lønnskutt, i et forsøk på å unngå nedlegging av fabrikker. Dette reflekterer svakheten i den europeiske økonomien, og tyder samtidig på at lønnsinflasjon ikke blir et problem fremover.
I Norge fikk vi et BNP-vekst tall i november som overrasket litt på oppsiden, mens privat konsum og noe bedret produktivitetsvekst begge taler for noe lavere rentebane.
I USA handler det meste om Trump. Siste inflasjonstall er dog verdt å ta med seg. Kjerne PCE-tallet viste en liten oppgang fra sist måned, og vi har nå hatt en tilnærmet flat utvikling siste 8 måneder. Samlet sett ser vi at de langsiktige inflasjonsutsiktene i USA har steget de siste månedene, og at dette har gitt oss en rekordhøy, og neppe bærekraftig rentedifferanse mellom Europa og USA. Også Norges rentedifferanse mot sine viktigste handelspartnere i Sverige og Europa synes vi er påtagelig høy.
Når det gjelder kredittpåslag har de økt noen få basispunkter gjennom måneden. Årsslutt-effekten har slått inn i det norske markedet, der spesielt banker ønsker lavere beholdning av spesielt korte obligasjoner. Dette har svekket likviditeten og presset kredittpåslag opp.
I tillegg har tyske statsrenter påvirket våre hjemlige markeder; bakgrunnen er at slankingen av ECBs balanse leder til tilbudsoverskudd på tyske statspapirer. Det har presset opp rentene på statspapirer relativt til swap renter, samtidig som det har presset opp kredittpåslag på utstedere som prises relativt til tysk stat. Typisk er dette overstatlige aktører som NIB, EIB; verdensbanken, samt OMF utstedere. Disse aktørene kan gjerne utstede obligasjoner i ulike valutaer, og har dermed kraft til å dytte det relative prisingsbildet også i våre hjemlige kredittmarkeder.
Det nordiske høyrentemarkedet har flatet litt ut de siste månedene, men er fortsatt veldig sterkt. Aktiviteten i emisjonsmarkedet er rekordhøy, og utstedt volum av nye obligasjoner har passert volumet på samme tidspunkt i rekordåret 2021. Mange selskaper utnytter de gode prisene i markedet til å refinansiere forfall som ligger en del frem i tid. Risikopåslagene i det nordiske markedet var stort sett uendret i november, med unntak av Sverige hvor man så en liten nedgang drevet av bedre betingelser for eiendomsselskapene. Nordiske høyrentefond ga stort sett en avkastning i tråd med underliggende forventet avkastning. Første uken i november var hendelsesrik, med presidentvalg og rentemøte i USA. Aktiviteten her hjemme var noe dempet og avventende til utfallet av dette. Etter at Trump ble valgt steg aksjemarkedet og internasjonale kredittrisikopåslag falt betydelig. Volatilitetsindeksen (VIX), også kalt fryktindeksen, falt med 21 % dagen etter presidentvalget. Den amerikanske sentralbanken kuttet renten med ytterligere 25 basispunkter. De amerikanske aksjemarkedet hadde en veldig sterk november, og endte måneden på høyeste nivå noensinne. Mye kapitalinngang til høyrentefond skaper etterspørsel etter obligasjoner, som presser prisene opp, og reduserer tilsvarende risikopremiene. I nye attraktive obligasjonsutstedelser ser man ofte stor grad av overtegning og priser som stiger i etterkant. Risikoappetitten var også drevet av forventninger om lavere renter. Norges Bank har holdt renten uendret, mens de fleste land rundt oss har fortsatt å kutte renten denne høsten. Uendret rente i Norge skal gi håp om en sterkere valuta (NOK) ettersom rentedifferansen øker. Arbeidsledigheten i Norge er fortsatt lav, og inflasjonen virker å være noenlunde under kontroll selv om den fortsatt er noe over målet. Markedet forventer det første kuttet fra Norges Bank i løpet av første kvartal 2025.
Det nordiske høyrentemarkedet har på mange måter vært litt isolert fra de globale hendelsene og har utviklet seg veldig sterkt hittil i år med over 200 basis punkter lavere kredittrisikopremier. Dette har vært drevet av stor etterspørsel etter obligasjoner og tilhørende lavere likviditetspremier, sammen med relativt god kredittrisikoutvikling. Fundamentalt sett er det et sterkt underliggende marked for mange av selskapene- og sektorene i det nordiske høyrenteuniverset. iTraxx Crossover falt med 16 bps til 298 bps. Ekstrapremien man får for å investere i Norden økte litt. Den energitunge US HY Energy indeksen falt med 29 basispunkter til 289 bps i november, til tross for uendret oljepris. Det amerikanske aksjemarkedet hadde en god måned, hvor S&P 500 endte måneden opp 5,7 %, mens Dow Jones endte opp 7,5 %. Nasdaq steg 6,2 %. Oslo Børs hadde også en positiv måned, med en oppgang på 1,6 %. Oljeprisen falt med 0,3 % til USD 72,94 per fat. Den norske kronen styrket seg med 1,3 % målt ved i44-indeksen (importvektet valutakurv). Volatilitetsindeksen (VIX), også omtalt som fryktindeksen, falt betydelig til 13,5 (-42 %).
Primærmarkedet for emisjoner av obligasjonslån var veldig aktivt i november, med rundt NOK 22 milliarder i utstedt volum. En rekke ulike selskaper fra forskjellige sektorer kom til markedet, ettersom selskaper finner de nåværende kredittpremienivåene meget attraktive. Mer enn NOK 200 milliarder har blitt utstedt så langt i år, hvilket er mer enn for hele 2023. Vi forventer at emisjonsmarkedet vil være aktivt de neste to ukene, før det roer seg noe ned til jul og nyttår. Det er fortsatt grunn til å frykte økt volatilitet og usikkerhet med tanke på de uavklarte og pågående krigene i Ukraina og Midtøsten. Vi forventer en stabilisering i antall misligholdte låneavtaler. Lavere renter skal kunne bedre selskapers kontantstrøm og være positivt for kredittkvaliteten, alt annet like.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,32 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 1,63 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss | 0,32 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,61 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 1,56 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 3,33 % |
| Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital | 0,28 % |
| Alfred Berg Income | 0,94 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield | 0,54 % |
Aksjemarkedet i november
Norske aksjer
Hovedindeksen endte opp 1,6% i november. Måneden ble innledet med presidentvalg i USA. Det amerikanske aksjemarkedet har vært sterkt i etterkant. Tredjekvartalsrapporteringen endte godt med inntektene 2% over forventing og inntjening per aksje nesten 14% over forventning for selskapene på Hovedindeksen.
Sektoren som bidro mest positivt var industri, hvor Kongsberggruppen (+13,5%) meldte blant annet en betydelig kontrakt med Nederland og US navy i løpet av måneden. Autostore var også en av selskapene som bidro mest (+23,7%), og var selskapet med høyest avkastning på Hovedindeksen i november. Selskapet leverte bedre kvartalstall enn ventet, mens ordreinngangen var marginalt under forventning. Høegh (+11,9%) var også en av de som bidro mest innenfor industrisektoren. Trading oppdateringen for oktober viste 6% økning i netto fraktrate versus måneden tidligere på uendret volum.
Energi var sektoren som bidro nest mest i november. Shippingselskapene i sektoren bidro negativt på grunn av soft guiding for Q4. Frontline falt hele 14,6%. Olje og oljeservice selskapene derimot var litt sterkere, med Equinor (1,9%), TGS (+1,1%), Vår Energi (+1,8%) og Subsea 7 (3,6%) i pluss. Subsea 7 leverte gode kvartalstall i måneden mens guidingen for neste år var relativt konservativ. TGS fullførte refinansieringen av gjelden i måneden, som endte opp med bedre terms enn ventet. Oljeprisen (Brent) endte marginalt ned i måneden til USD 72,9/bbl fra USD 73,16/bbl. Det er forventet at Opec skal komme med avklaring rundt hvorvidt mer tilbud skal komme inn i markedet i januar i forbindelse med møtet i slutten av denne uka. Gassprisen var imidlertid opp 17%. Gasslagrene i Europa falt fra 95% ved utgangen av oktober til 85% ved utgangen av november.
Konsum hadde også ytterligere en måned med positivt bidrag. Positiv utvikling i prisen på laks var med og dro oppdrettsselskapene videre. Spotprisen er forventet på 82/kg denne uken, opp fra rundt NOK 70/kg forrige måned. Q3 tallene var litt softe, men guidingen fremover bra.
Material-sektoren bidro mest negativt. Den tyngste aksjen var Yara, ned 6,1%. Borregaard var også i rødt (-5,7%). For Yaras del var urea prisen, en viktig driver, ned fra USD 345/t til USD 320/t. I tillegg styrket gassprisen seg, som også er negativt.
Takket være en relativt svak Telenor, var kommunikasjonssektoren nest svakeste sektor. Selskapets nye CEO har sin første måned i desember.
Nordiske aksjer
Den tradisjonelt mest turbulente tiden på aksjeåret er nå over, og de nordiske børsene har kommet seg nogenlunde gjennom i år også. Selv om det har vært negativ avkastning i oktober, ligger det likevel an til et årsresultat godt på den positive siden.
Rapporteringen for tredje kvartal er over, og det er fremdeles rimelig godt drag i økonomien. Ja, vi ser at enkelte sektorer jobber i motvind – det gjelder særlig eiendom og konsum – men aggregert sett kom selskapene i den nordiske indeksen med resultater bedre enn forventet. Vi hadde kanskje foretrukket at bredden i resultatfremgangen hadde vært bedre, det er flere selskaper som kom under forventningene enn over.
Politikk dominerer ofte nyhetsbildet, selv om betydningen for aksjemarkedet til tider kan være tvilsom. Det er derimot liten tvil om at presidentvalget i USA i november potensielt har økonomiske konsekvenser. Temaer i den amerikanske valgkampen var bl.a. toll, skatter og internasjonal handel. Alt sammen viktig for aksjemarkedet. Basert på aksjemarkedets reaksjon, synes det som om tiltroen til fremtiden fremdeles er på plass.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 1,16 % |
| Alfred Berg Aktiv | 1,98 % |
| Alfred Berg Norge | 1,66 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | 0,81 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Nordic Gambak | -2,37 % |