Månedsrapport Mai 2026
Økonomi og renter
Vi begynner å bli vant til frykten for Iran-krig og full stenging av Hormuz. I hvert fall blir markedsutslagene stadig mindre. Brent åpnet måneden nær 115 dollar på krigspremie, men falt mot 94 dollar etter hvert som signalene om en mulig avtale tiltok. Da Iran brøt kontakten med USA ved månedsskiftet, ga det et visst stemningsskifte, men ikke nok til å flytte markedene vesentlig. Energipresset holder likevel inflasjonsfrykten levende, og sentralbankene trekkes i ulike retninger – med Norge på den stramme siden.
Den store norske begivenheten var at Norges Bank hevet styringsrenten 25 bp til 4,25 % tidlig i måneden. Det var Vest-Europas første renteheving siden krigen brøt ut, og et utfall markedet på forhånd var omtrent delt på midten om. Sentralbanken pekte på inflasjon som biter seg fast over målet og lønnsforventninger på 4,5 %. Markedet heller mot ytterligere hevinger, men svakere vekstsignaler – ikke minst et markant fall i bedriftenes lønnsomhetsutsikter – gjør en juniheving langt fra opplagt. Norske renter endte likevel lite endret: korte renter ble holdt oppe av hevingen, mens lange renter falt 0,03–0,04 prosentpoeng.
Også i eurosonen tetner det til. Med kjerneinflasjon på 2,5 % og fortsatt høye tjenestepriser fremstår en ECB-heving 11. juni nærmest gitt, og markedet priser flere hevinger gjennom året. Den største vendingen kom likevel i USA, der seig inflasjon – med PCE på vei mot nær 4 % – har fått markedet til å prise at Feds neste trekk blir en heving snarere enn et kutt. Det er neppe til stor glede for den ferske sentralbanksjefen, som er under press for å kutte renten. Amerikanske swaprenter steg 12–19 bp. Sverige befinner seg i motsatt ende av skalaen: kjerneinflasjonen overrasket kraftig på nedsiden, og svenske renter falt 8–16 bp.
Kredittmarkedet strammet inn selv mens rentene svingte – uroen ga seg utslag i stats- og energimarkedene snarere enn i kredittpåslagene. Påslagene kom inn over hele linjen: norsk senior bank og kraft strammet rundt 0,03–0,04 prosentpoeng, og europeisk IG omtrent det samme. Amerikansk IG og HY kom inn henholdsvis rundt 0,06 og 0,12 prosentpoeng. Svensk IG strammet også inn, mest drevet av spreadinngang i BBB-segmentet.
Mai måned fortsatte å være preget av nyheter rundt konflikten i Midtøsten og Hormuzstredet. Rapportsesongen og AI/tech har også fått stor oppmerksomhet. Oljepriser har variert kraftig under måneden alt ettersom forhåpningene har steget eller sunket om en løsning i Midtøsten. Generelt har sentimentet vært positivt i mai, der markedets hovedscenario er en løsning innom relativt kort tid. Rapportsesongen for første kvartal har vært generelt god, men vi har også sett en del negative rapporter i Norden mot slutten av rapportsesongen.
Inflasjonsforventningene har kommet ned noe under mai måned, da forventningene om en løsning nærmer seg i Midtøsten. Renter har også kommet noe ned. Norges Bank hevet styringsrenten med 25 basispunkter til 4,25% i mai, og var den eneste sentralbanken som endret renten i løpet av måneden. Norges Bank mener at prisveksten i Norge fortsatt er for høy. Flere sentralbanker er på vent-å-se modus når det gjelder inflasjonsutviklingen og konsekvensene av krigen.
Kredittspreader gikk ned i de fleste deler av markedet, med positiv effekt på avkastningen. I det nordiske High Yield-markedet steg avkastningen 0,8% i mai og avkastningen YTD er 3,2% (målt med DNB Carnegie Nordic High Yield index). Energi-relaterte sektorer gikk best. Primærmarkedet var sterkt og flere merkbart store obligasjoner, særlig i EUR og USD, ble emittert. Blant annet utstedte Polar Data Centers en obligasjon på EUR 800 mill og det britiske oljeselskapet Neo Next + Energy en obligasjon på USD 750 mill, som dermed hører til de større enkelte obligasjoner som har blitt utstedt i det nordiske high yield-markedet.
Våre nordiske High-Yield fond hadde en relativt god måned, der store deler av porteføljen bidro godt. Foxway, Intrum, Heimstaden AB og Azerion Group var noen navn som bidro ekstra godt, mens på den svake siden bidro Lime Petroleum noe negativt igjen. Markedet viser styrketegn, men den geopolitiske situasjonen er fortsatt usikker, og hvis konflikten drar ut kan det ha negative effekter på markedet. På den andre siden er rentenivået og kredittspreader relativt hyggelige, som bidrar til en underliggende god løpende renteinntekt.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,38 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 0,91 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordic Short Term | 0,41 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,67 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,90 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 1,28 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | 0,84 % |
| Alfred Berg Income | 0,72 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | 0,64 % |
Aksjemarkedet i mai
Norske aksjer
Hovedindeksen var ned 0,9% i mai. Hovedfokus er fremdeles geopolitisk uro, først og fremst drevet av nyheter rundt Midtøsten. I påvente av at en mulig fredsavtale eller i det minste at en gjenåpning av Hormuzstredet skal være nærmere, falt prisen på olje mot slutten av måneden som førte til en korreksjon i oljerelaterte aksjer. Norges Bank hevet ellers renten i starten av måneden, og det er forventet flere økninger i år. Utslagene på rapporteringsdag for selskapene som kom med tall for første kvartal har vært relativt balansert, men omtrent like mange positive som negative utslag.
Sektoren som bidro mest positivt i mai måned var industri sektoren. Kongsberg Gruppen og Aker Asa bidro mest positivt innenfor sektoren. Sistnevnte har nytt godt av en reprising av Nscale, som det planlegges listing for. Kongsberg Gruppen leverte gode Q1 tall. Norwegian Air Shuttle har vært i litt hardt vær en periode, men styrket seg i mai. Bekymringer rundt tilgang til jetfuel og potensielle negative endringer i etterspørsler grunnet uro i Midtøsten har vært en del av bakteppet. Flere hedgefond har flagget at de har imidlertid redusert short posisjonen i selskapet nylig. I tillegg ble det mer fokus på oppkjøp innen sektoren på slutten av måneden da det ble snakk om ett potentielt bud på EasyJet fra en aktør.
Sektoren som bidro nest mest positivt var materialsektoren, som var sterk grunnet Norsk Hydro. Aluminiumsprisen har nådd nye høyder i mai, over USD 3,700/t. Usikkerhet knyttet tilbudet fra Midtøsten er en nøkkelfaktor. Prisen har ikke vært så høy på fire år.
IT sektoren bidro også positivt i måneden som gikk. Her har både Kitron og Nordic Semiconductor vært sterke bidragsytere. Sektoren har vært preget av bra sentiment, som speiler hva vi har sett internasjonalt.
Mest negativt var det E&P sektoren som bidro. Stort sett alle navn endte i rødt forrige måned. Hoveddriveren, oljeprisen falt fra USD 114/bbl (Brent) ved utgangen av april til USD 92/bbl siste dag i mai. Equinor, Aker BP og Subsea 7 var de som bidro mest negativt innenfor sektoren. Ser vi imidlertid på året så langt står energisektoren for størstedelen av bidraget til avkastningen til Oslo Børs på nærmere 20%.
Nordiske aksjer
Med risiko for å gi inntrykk av at månedskommentaren er KI-generert – det er fortsatt internasjonale begivenheter som preger aksjemarkedene globalt. Det er – dessverre – nok av konflikter å trekke frem, men for øyeblikket er det situasjonen rundt Hormuzstredet som får mest oppmerksomhet. Ved månedsslutt er det fremdeles uavklart hva som blir veien videre.
Aksjemarkedet legger mer vekt på den gode utviklingen i selskapene. Internasjonalt har resultatene i første kvartal helt klart vært gode, og estimatene er aggregert sett på vei opp. Det er sterkt i historisk perspektiv. I Norden er bildet ikke fullt så bra, men fremdeles mer enn godkjent. Så foreløpig har økte energipriser ikke ødelagt den gode internasjonale trenden.
Globale aksjer
Den solide utviklingen i de store brede internasjonale aksjeindeksene fortsatte gjennom mai måned til tross for den vedvarende usikkerheten knyttet til Midtøsten, Hormuzstredet og energiprisene. Avkastningen for S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen ble hhv. 5,3%, 8,4% og 4,6%. Målt i norske kroner ble avkastningen nokså lik, hhv. 4,7%, 7,8% og 4%. Det store spørsmålet som preget nyhetsbildet, var de pågående forhandlingene om våpenhvile og en vedvarende fredsavtale mellom Iran og USA. Selv om det ikke ble inngått noen avtale i løpet av måneden kan positiviteten i markedene tyde på at markedsaktørene forventer at dette løser seg. Et annet gjentagende tema er inflasjonsforventningene som følge av økte energipriser og rentenivået til for eksempel USA. Midt i måneden steg de lange rentene betydelig, til rundt 4,6%, om man ser på statskurven til USA, men de har kommen ned noe etter det og endte måneden omentrent på 4,4%. De fleste selskapene i verdensindeksen har nå avlagt sine kvartalsrapporter for første kvartal. Det er aggregert sett gode rapporter der selskapene i verdensindeksen slår forventningene både på salg og inntjening.
Ser vi på sektoravkastningen var det IT som ble sektoren med soleklart best avkastning på hele 16% målt i dollar. Materialer og forbruk hadde også en hederlig avkastning på hhv. 3,4% og 3,3 målt i dollar. Sektorene med lavest utvikling ble nok en gang energi på -5,7% målt i dollar. I tillegg fikk sektorene forsyning og konsum lavest verdiutvikling med hhv. -4,9% og -2,1% målt i dollar. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper ser vi at det var momentumaksjer og vekstaksjer som hadde best utvikling. Kanskje litt uventet gitt at rentenivået nådde nye høyder, og vekstaksjer da ofte har en tendens til å ha svak avkastning. Aksjer med lave prissvingninger og verdiaksjer hadde lavest utvikling. Kvalitetsaksjer gjorde det omentrent som det brede aksjemarkedet. Alt i alt, ganske lik utvikling i mai som i april når vi deler aksjene opp i faktorgrupper.
Kikker vi på bidrag fra ulike deler av porteføljen for måneden, var det aksjevalg innad sektoren teknologi og halvledere som bidro mest positivt til fondet. Undervekten i programvaresektoren samt aksjevalgene innad sektoren var i sum den svakeste bidragsyteren til fondet. I tillegg er allokeringen til energisektoren en negativ bidragsyter. I tråd med investeringsprosessen for fondet ble det i løpet av måneden foretatt justeringer i takt med observasjonene og endringer i fondets sentimentsfilter og fondets fundamentale modell. Fondet justerte ned i selskaper innen farmasi og materialer. Fondet økte i selskaper innen halvlederprodusenter, programvaretjenester og teknologiaksjer. Ved månedsslutt har fondet størst overvekt i sektorene IT, finans og energi, og størst undervekt i sektorene helse, forbruk og konsum. Ser vi på fondets faktoreksponering har fondet en god overvekt i verdiaksjer og momentumaksjer. Fondet har en marginal undervekt kvalitetsaksjer og i aksjer med høy markedsverdi. Fondet har, og vil ofte ha en stor overvekt i momentumfaktoren på grunn av fondets sentimentsfilter som benyttes i investeringsprosessen.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | -0,43 % |
| Alfred Berg Aktiv | -1,32 % |
| Alfred Berg Norge | -1,27 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | 0,55 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Nordic | 2,59 % |
| Globale aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Global | 5,46 % |