Månedsrapport juni 2026
Økonomi og renter
Der mai fremdeles handlet om krigsfrykt og stigende inflasjon, handlet juni om det motsatte. En intensjonsavtale mellom USA og Iran ble signert midt i måneden, Hormuz åpnet seg – i alle fall delvis – og Brent falt fra rundt 94 til 72 dollar. Nær sagt hele krigspremien er dermed borte, og oljeprisen er tilbake på det laveste nivået siden før krigen startet i slutten av februar. Fallende råvarepriser dro inflasjonsforventningene ned, og renteforventningene fulgte etter. Dog var fallet i nominelle renter mindre enn i inflasjon – og bidro til økte realrenter.
Den store norske begivenheten var uendret rente med tydelig innstrammende slagside fra Norges Bank. Man er stadig bekymret for at folk forventer fortsatt høy inflasjon og ønsker å være klokkeklare på at dette vil ikke bli akseptert. Renten ble beholdt på 4,25 % 18. juni, men rentebanen ble løftet til en topp på 4,55 %, og konsensus peker nå mot en heving til 4,50 % i august. Det var godt underbygget av en kjerneinflasjon som steg til 3,4 % i mai, den høyeste på fire måneder. Drevet av internasjonale forhold falt norske renter likevel markant i mellomlange og lange løpetider, med 5–10 år ned 13–15 bp, mens den korte enden holdt seg bedre oppe.
Internasjonalt hevet ECB renten 25 bp til 2,25 % 11. juni – den første hevingen siden 2023, men er trolig nær slutten av syklusen allerede. Ved månedsslutt priset markedet knapt én heving til ut året. I USA holdt Fed renten i ro, mens den ferske sentralbanksjefen slo an en tydelig innstrammende tone. Markedet priser nå at neste trekk blir en heving. Også Riksbanken forsøkte seg på en innstrammende variant. Her ble renten holdt i ro på 1,75 %, men rentebanen ble løftet, og banken signaliserte at den kan heve dersom inflasjonen tar seg opp. Markedet kjøpte i liten grad signalet, og med svært lavt underliggende inflasjonspress tolker markedet en heving som lite troverdig. Svenske renter falt, med 5–10 år ned 7–10 bp, om enn mindre enn de norske.
Kredittmarkedet holdt seg rolig gjennom uroen og fikk støtte inn mot kvartalsslutt. Norske påslag strammet svakt inn, med senior bank og kraft rundt 4–5 bp, mens europeisk IG-kreditt var omtrent uendret. Kreditt prises fortsatt stramt, men markedet viser få tegn til stress.
Markedet var i starten av måneden preget av konflikten rundt Hormuzstredet, men i midten av måneden kom nyheten om en fredsavtale mellom USA og Iran som bidro til bedre sentimentet og at oljeprisen falt kraftig. Gradvis har trafikken i Hormuzstredet åpnet opp, som har lettet trykket i distribusjonsleddene. Dette ledet til en nedgang i inflasjonsforventninger, og til at lange renter gikk ned. Kredittspreader har holdt seg relativt stabile under måneden. De steg noe i første halvdel, men falt i slutten av måneden. Det råder fortsatt usikkerhet rundt våpenhvilen og intensjonsavtalen, pluss at risikoappetitten for teknologi og AI-aksjer har blitt svekket i løpet av måneden. Det var også stor interesse rundt mega-børsintroduksjonen av SpaceX.
Sentralbanker holdt generelt en haukaktig tone på grunn av de økte inflasjonsforventningene fra konflikten i Midtøsten. ECB hevet renten i juni med 25 bps til 2,25 %. Bankens inflasjonsforventninger er revidert opp som følge av Iran-krigen, og økonomisk vekst er revidert noe ned. Den nye FED-sjefen Kevin Warsh holdt også en innstrammende tone. Norges Bank og Riksbanken hevet ikke renten i juni, men markedet mener at renten vil heves ytterligere i Norge i andre halvår mens markedet er mer skeptisk til renteheving i Sverige. I Norge er det høyere inflasjon, som blant annet er drevet av høye energipriser og lønnsvekst.
Kredittmarkedet var relativt stabilt i juni. I Investment Grade markedet var kredittspreader omtrent uendrede. I High Yield markedet har det også vært relativt stabilt, men i EUR og USD-markedene steg kredittspreader ca. 10-20 bps, mens Itraxx Crossover gikk ned ca. 15 bps. DNB Carnegies nordiske High Yield index steg 4 bps under måneden, og ga en avkastning på 0,6 % i juni. Det var stor aktivitet i primærmarkedet. Flere nye utstedere og en relativt høy andel «taps», dvs. utstedere som lånte mer i eksisterende obligasjoner.
Våre nordiske High Yield fond hadde en relativt stabil måned med bred positiv utvikling i porteføljene. I primærmarkedet deltok vi i syv (av 30) nye obligasjoner eller «taps». Kredittspreader fortsetter å være relativt stramme, men underliggende rente fortsetter å være høy og gir god yield-support. Vi regner med at geopolitikk, energi, AI, data- og teknologiutvikling vil fortsette å være viktige drivere for markedsutviklingen i år. Det nordiske obligasjonsmarkedet vil nå gradvis gå inn i feriemodus med mindre aktivitet i primær- og sekundærmarkedet, og gjenåpning i første del av august.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,43 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 0,65 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordic Short Term | 0,48 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,55 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,79 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 1,04 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | 0,47 % |
| Alfred Berg Income | 0,66 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | 0,48 % |
Aksjemarkedet i juni
Norske aksjer
Hovedindeksen var ned 4,7% i juni måned. Hovedeventen i måneden som gikk ble fredssamtalene i Midtøsten, som fikk spesielt store ringvirkninger på Oslo Børs. Forventingene om at en normalisering av Hormuzstredet ikke er langt unna skapte blant annet en stor svekkelse i olje- og gass-priser, aluminiumspriser og ureapriser.
Det var kun to sektorer som bidro positivt i måneden som gikk, det var finans og forsyning. Av disse bidro finans mest positivt. En sterk måned for DNB (+2,5%) og Storebrand (+5,6%) var primærårsaken til det. Forsyning ble også positiv bidragsyter etter bud på Elmera (+52,7%). Først kom det bud fra Audax, deretter fra Fortum.
Sektoren som bidro mest negativt var materialsektoren. Både Yara (-13,4%) og Norsk Hydro (-20,7%) falt kraftig. Urea prisen har svekket seg mye og er nå under USD 400/tonn igjen. Fredsforhandlingene i Midtøsten har vært en av årsakene, som vil bidra til å øke tilbudet fremover. Aluminiumsprisene har også svekket seg i tro om normalisering av frakt gjennom Hormuz.
Sektoren som bidro nest mest negativt forrige måned var energisektoren, hvor majoriteten av selskapene endte i rødt. Unntaket var blant annet Subsea 7 (+10,8%) som fikk godkjent fusjonen med Saipem i Brazil. Det har også blitt tildelt flere større kontrakter i måneden. Frontline (13,3%) hadde også en sterk måned. Utover det var det bredt fall for olje og gass-selskaper, oljeserviceaksjer og flere shippingselskaper. Equnior (-6,5%) og Aker BP (-8,8%) bidro mest negativt innenfor sektoren. Oljeprisen falt 23% og gassprisen (TTF) falt 9% på forhåpninger om normalisering av Hormuz som en følge av fredssamtalene. Mens oljeprisen er tilbake til pre-Iran nivå og handler rundt ti-års snittpris, handler gassprisen fortsatt på en premium. En årsak er de europeiske gasslagrene som ved utgangen av juni var under 50% mot snitt siste ti år på over 60%. Ser vi på avkastningen hittil i år er det fortsatt energisektoren som har bidratt mest positivt til den. Frontline og Subsea 7 er oppe mest i sektoren så langt i år, begge med avkastning på mer enn 70%.
Industrisektoren var også tung og bidro negativt, primært på grunn av Kongsberg Gruppen og Kongsberg Maritime. For førstnevnte var nok fredssamtaler noe av det som bidro til kursutviklingen (forsvarssektoren generelt var svak), men litt skuffelse rundt selskapets guiding presentert på selskapets kapitalmarkedsdag i måneden. Lyspunktet i sektoren var spesielt bilshipping. Både Wallenius Wilhelmsen (+10,6%) og Hoegh Autoliners (+5,8%) hadde en sterk utvikling. Roro markedet har holdt seg sterkt til tross for mye nybygg som har entret flåten i år, takket være fortsatt sterk økning i eksporten fra Kina.
Nordiske aksjer
Juni var en god måned for den nordiske børsindeksen med en oppgang på 3,3 % målt i norske kroner. Det var stor spredning i feltet med oppgang på 3,0 % og 1,6 % for henholdsvis den danske og svenske børsindeksen, mens den finske og norske falt henholdsvis 3,4 % og 4,7 %. En svakere norsk krone pyntet på resultatet for en investor basert i Norge. Juni var en måned med lite selskapsresultater så våpenhvilen i Midtøsten har preget markedet mest sammen med stor volatilitet i teknologisektoren internasjonalt.
I juni var det industrisektoren som bidro mest til den nordiske børsindeksens oppgang. Industri er den største sektoren med særlig stort innslag av svenske selskaper. Når denne delen av markedet er sterkt, monner det virkelig. Helsesektoren bidro nest mest til oppgangen takket være et lite comeback fra danske Novo Nordisk. Denne aksjen har vært svak over lang tid. Dog er det fortsatt den aksjen som veier tyngst i den nordiske børsindeksen. Finanssektoren fulgte på tredje plass etter god utvikling for svenske Investor og de store nordiske bankene.
Det var små bidrag i negativ retning. Av de negative sektorene bidro IT-sektoren mest med Nokia og Ericsson i spissen. Begge disse aksjene har vært sterke over lang tid og falt litt tilbake uten noen spesiell grunn. Materialsektoren var den nest største negative bidragsyteren etter at mange råvarepriser har falt tilbake.
Globale aksjer
De store internasjonale aksjemarkedene fikk en noe volatil måned og klarte aldri å komme seg i positivt terreng. De første ukene satte stemningen i markedet og det ble en volatil måned. Iran og USA inngikk en midlertidig fredsavtale noe som lettet usikkerheten i markedet. Oljeprisen falt i takt med forventninger om at handelsmønstret gjennom Hormuz vil normaliseres ytterligere fremover. Avkastningen blant de store internasjonale aksjemarkedene representert av S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen ble hhv. -1,0%, -2,8% og -0,7% målt i dollar. Målt i norske kroner ble avkastningen betydelig bedre, 6,2%, 4,3% og 6,5% på grunn av at kronen ble svekket kraftig mot dollaren. De fallende energiprisene forventes også å spille inn på inflasjonsforventninger slik at de faller, og videre påvirke forventede styringsrenter blant verdens sentralbanker. SpaceX ble notert på NASDAQ, og fikk stor oppmerksomhet blant markedsaktørene. Det kom også nyheter om at OpenAI og Anthropic ønsker å gå på børs. I tillegg annonserte Alphabet og Oracle at de vil hente penger fra aksjemarkedene, og det er med andre ord stor aktivitet rundt notering av nye aksjer. Månedsslutt markerer også kvartalsslutt, og i løpet av juli vil selskapene avlegge kvartalsrapporter. Første kvartal endte nokså positivt om man aggregerer opp resultatene, og det vil videre knytte seg spenning til spesielt investeringsviljen innen AI og datasenter. Her er det de store amerikanske techgigantene som vil styre sentimentet rundt investeringsvilje innen datasenter.
Sektoravkastningen for MSCIs sektorindekser viser også et bilde der defensive sektorer gjorde det godt. Helse, finans og industri hadde best verdiutvikling med hhv. 5,7%, 4,7% og 3,7% målt i dollar. Sektorene kommunikasjon, energi og materialer hadde lavest verdiutvikling på hhv. -7,7%, -5,1% og -4,0% målt i dollar. Energisektoren fikk en reprising som følge av de positive signalene rundt de pågående forhandlingene mellom Iran og USA. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper ser vi at det var momentumaksjer som hadde klart best utvikling gjennom måneden. Verdiaksjer, kvalitetsaksjer og aksjer med laveprissvingninger klarte seg noe bedre enn markdet. Vekstaksjer var gruppen av aksjer som hadde lavest verdiutvikling blant disse faktorene.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | -2,85 % |
| Alfred Berg Aktiv | -4,17 % |
| Alfred Berg Norge | -4,23 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | -4,50 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Nordic | 2,91 % |
| Globale aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Global | 9,43 % |