Utsikt over Oslo ved soloppgang

Månedsrapport august 2026

Økonomi og renter

Etter noen måneder i stolen er det klart at Kevin Warsh, den amerikanske sentralbanksjefen, mener alvor med å ikke gi renteprognoser. Mangelen på guiding har ført til økt usikkerhet om hvordan Fed skal nå inflasjonsmålet – og økt usikkerhet gir økt risikopåslag på lange obligasjoner. Lange renter har steget gjennom hele måneden, i så godt som alle markeder unntatt det norske.

Den amerikanske trettiårsrenten toppet ut midt i august på det høyeste nivået siden 2007. Japansk tiårsrente passerte 3 prosent for første gang siden 1996. Bekymring for statsgjeld og fremtidig inflasjon ligger under bevegelsen; og økte tilbakekjøp av lange statsobligasjoner ga bare noen dagers lettelse. I den korte delen av rentemarkedet priser man nå rundt to tredjedeler sannsynlighet for amerikansk heving i september, mot en tredjedel midt i måneden. En ECB-heving 10. september er fullt priset inn. Europeiske swaprenter steg 13–21 bp og amerikanske 9–15 bp, det meste av det siste i månedens avslutning.

Til tross for bevegelsene ute har norske renteforventninger endret seg lite. Kjerneinflasjonen kom inn godt under Norges Banks egen bane på 3,3 prosent, og renten ble holdt fast på 4,25 prosent 13. august, med en beskjed om at det fortsatt kan bli nødvendig å heve. Norske swaprenter endte fra 3 bp ned i den korte enden til 2 bp opp i den lange. Femårs rentedifferanse mot euro har dermed falt under 150 bp, i bunnen av intervallet som har holdt siden slutten av 2024.

I Sverige steg renteforventningene. For to måneder siden avfeide markedet Riksbankens innstrammende signaler som lite troverdige. I august ble det vanskeligere: kjerneinflasjonen overrasket klart på oppsiden, og BNP steg 1,6 prosent i andre kvartal. Riksbanken holdt renten på 1,75 prosent 20. august og gjentok at en heving før årsslutt fortsatt er mulig – denne gangen ble signalet tatt på alvor. Svenske swaprenter steg 12–18 bp.

Til tross for økt uro i renter lar kredittmarkedet seg ikke affisere. Norske påslag kom svakt inn – senior bank rundt 3 bp, kraft 1 bp – mens europeisk IG gikk marginalt ut, amerikansk IG var om lag uendret, mens svensk IG spreadet inn noen punkter. Påslagene ligger nå i bunnen av intervallet fra det siste halvåret.

Flere av vårens sentrale temaer, herunder geopolitisk uro, volatile energipriser og politisk turbulens, preget også markedene i august. Til tross for fortsatt usikkerhet og begrensede utsikter til en varig løsning på konflikten i Midtøsten, holdt markedene seg generelt godt. Statlige lånekostnader var et sentralt tema og nådde globalt de høyeste nivåene på flere tiår, drevet av bekymringer knyttet til gjeldsnivåer, statsfinansielle underskudd og inflasjon. Renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner steg til sitt høyeste nivå siden 2007 (5,34%), før det ble annonsert en utvidelse av tilbakekjøpsprogrammet. Lettelsen som fulgte, var imidlertid kortvarig, ettersom tiltaket i begrenset grad adresserer de langsiktige bekymringene rundt bærekraften i den offentlige gjeldsbyrden.

Som forventet holdt Norges og Sveriges sentralbanker styringsrentene uendret på henholdsvis 1,75 % og 4,25 %, samtidig som de gjentok at de er beredt til å stramme inn pengepolitikken senere dersom det skulle bli nødvendig.

Sentimentet i det nordiske HY-markedet var relativt positivt, og kredittpåslaget i DNB Carnegies nordiske HY-indeks falt med 15 basispunkter, omtrent på linje med innstrammingen på 13 basispunkter i den eurpoeiske iTraxx XOver-indeksen. Ifølge DNB Carnegie steg nordisk HY med 1,1 % i NOK og 0,9 % i SEK i august.

Aktiviteten i primærmarkedet var sesongmessig lav i begynnelsen av august, men tok seg opp mot slutten av måneden da investorene vendte tilbake fra sommerferien. Volumet av nye HY-emisjoner nådde 1,1 milliarder euro. Trenden med flere internasjonale utstedere og obligasjoner denominert i EUR og USD fortsatte, samtidig som velkjente utstedere også benyttet NOK- og SEK-markedene, blant annet Scatec, Kistefos og Genova Property Group. Rapporteringssesongen for andre kvartal er nå avsluttet, og resultatene viste et blandet bilde. Samlet sett var imidlertid de fleste rapportene nøytrale eller positive.

August var en relativt god måned avkastningsmessig, med spreader som strammet seg inn i flere av våre større posisjoner og kun begrenset med høyere kredittpåslag i porteføljen Vi ser imidlertid fortsatt prisvolatilitet i større obligasjonslån utstedt i EUR, blant annet Polar DC. Vi var aktive både i annenhånds- og førstehåndsmarkedet, og deltok i flere nye emisjoner, blant annet fra B2 Impact, Ocean Yield og Scatec. Markedet fortsetter å vise styrke, men det geopolitiske bakteppet er fortsatt usikkert, og en langvarig konflikt kan legge press på avkastningen. Samtidig er yield-nivåene fortsatt relativt attraktive og gir en solid løpende renteinntekt.

Utviklingen i våre rentefond

Norske rentefond1 måneds avkastning
Alfred Berg Likviditet Pluss0.41%
Alfred Berg Obligasjon0.66%
Nordiske rentefond 
Alfred Berg Nordic Short Term0.45%
Alfred Berg Nordic Investment Grade0.46%
Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration0.54%
Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration0.68%
Alfred Berg Nordic Subordinated Debt0.72%
Alfred Berg Income0.55%
Alfred Berg Nordic High Yield II0.78%

Aksjemarkedet

Norske aksjer

I august endte Hovedindeksen opp 5,0%. Nye angrep og økt usikkerhet rundt fredssamtaler i Midtøsten førte til ytterligere utslag som påvirket Oslo Børs i mer positiv retning enn de fleste andre. Norges Bank valgte i løpet av måneden å holde styringsrenten uendret, men er åpen for å øke mer.

Energisektoren bidro mest positivt til avkastningen på Hovedindeksen i måneden som gikk. Equinor (+4,4%), Aker BP (+6,9%) and Subsea 7 (+8,3%) bidro mest innenfor sektoren. Antall tankbåter ut av Hormuzstredet er fortsatt langt under normalnivå. Tank-transporten ut stredet er også en indikasjon på forstyrrelsene på annen trafikk i stredet. Eksempelvis fraktes også omtrent 20% av verdens LNG ut av Hormuz. Mens oljeprisen var uendret, fikk olje – og gass-selskapene god drahjelp av spesielt gass denne måneden (+18% måned over måned). Gassprisen (TTF) har steg til 69,87 EUR/Mvh forrige uke (og videre denne uken), høyeste pris i 2026 og opp 148% siden årsskiftet. Gasslagrene på 65% i Europa er lavere enn vanlig på denne tiden (-17,9%), så blir det en kald vinter kan den gå videre. Man vet heller ikke når tilbudet fra Midtøsten normaliseres. Enn så lenge taler El Nino for en mild vinter. EU sine sanksjoner på russisk gass trer i kraft for fult fra årsskiftet, men det har vært en gradvis utfasing over de siste årene så det er ikke så mye import fra Russland lenger.

Industrisektoren var sektoren som bidro nest mest til avkastningen i august. På toppen av bidragslisten var Kongsberg Gruppen (+7,2%). Selskapet har utviklet seg langt sterkere enn de fleste forsvarsaksjer internasjonalt i år. Den økte investeringen i forsvar rundt omkring i verden som en følge av geopolitisk uro har bidratt til kraftig inntjeningsvekst for sektoren de siste årene, og vil nok ikke avta med det første. Aker (+23,6%) var også avkastningsmessig veldig sterk. Aksjen som har gått mest på Hovedindeksen i år med sine 110,7%, har blitt repriset takket være blant annet av høye energipriser gjennom Aker BP og datasenteret Nscale. Sistnevnte ventes og listes i andre halvår. Ellers har bilfrakt vært sterkt i år, noe som både Wallenius Wilhelmsen (14% i august) og Hoegh Autoliners (2,5% i august) har fått nyte godt av. Eksporten fra Kina har fortsatt å være kjempesterk. Videre har re-ruting grunnet uroen i Midtøsten vært positivt i form av lengre distanser for sektoren.

Konsumsektoren har vært tung hele året, og har så langt bidratt negativt. I august måned var den fortsatt relativt svak. For oppdrettsselskapene er det utviklingen i prisen som har skuffet. Luksusproblemet er god biologi som skaper store volum og følgelig lavere prisoppnåelse enn tidligere ventet. Fokuset i det siste har dreid mer over på kostnadsutviklingen hvor det er en kraftig økning i råvareprisene på fiskemel og fiskeolje til fôr som en følge av El Nino. Kostnadsinflasjonen dempes noe ved endret fôrsammensetning. Fremover er imidlertid volumveksten forventet å avta.

Nordiske aksjer

Det begynner å bli rutine at internasjonale begivenheter tar mye oppmerksomhet vekk fra selve aksjemarkedet, og alt som hører til der. Men vi konstaterer med en viss overraskelse at til tross for alt som kunne gå galt for aksjemarkedene, så er selskapsresultatene stort sett bedre enn på samme tid i fjor. Den samlede inntjening på den nordiske indeksen er høyere nå enn for 12 måneder siden, og det er til tross for at største selskap – Novo Nordisk – opplever et fall. Så bredden i veksten er god. Dette gjelder ikke minst selskapene i Alfred Berg Gambak Nordic, hvor rundt 90% av aksjene kan vise til vekst målt mot andre kvartal 2025.

Ikke desto mindre er ikke resultatfremgangen mer enn det markedet allerede hadde forventet, faktisk lå markedets forventninger en anelse over det som er levert. Det har vært til dels store kursbevegelser på rapporteringsdagen, men i sum er avvikene ganske små.

Det er fortsatt energi som er største sektorovervekt i Alfred Berg Gambak Nordic, og det er først og fremst på grunn av en stor overvekt i Neste i Finland. Marginen på raffinerte oljeprodukter stiger fremdeles, og det smitter også over på selskapets forretningsområde nr. 2, som er biodrivstoff. Alfred Berg Gambak Nordic er også overvekt materialsektoren. Fondet har en undervekt av industri, og er fremdeles helt ute av eiendomssektoren.

Beste sektor i Norden gjennom august var materialer, fulgt av IT og energi. Svakest var forbruksektoren, fulgt av eiendom. På relativ basis for fondet, var det helse, industri og energi som bidro mest positivt, mens for en gangs skyld var det kun kommunikasjonsektoren som bidro negativt.

Blant enkeltaksjer var største bidragsytere Ambea, med en oppgang på 16,7%, (0,4% i porteføljebidrag), Vestas med en oppgang på 21,9% (0,4%) og Attendo, med en oppgang på 7,0% (0,2% i porteføljebidrag). Største negative bidragsytere på relativ basis var Boliden, som steg 16,1% (-0,1%), Maersk som steg 23,2% (-0,1%) og Swedbank, som falt 3,2% (-0,1%).

Største posisjoner blant enkeltaksjer ved utgangen av august var Neste (4,9%), Danske Bank (4,7%), og Novo Nordisk (4,6%). Gjennom august har vi vektet oss opp i bl.a. Atlas Copco, BW LPG og Vestas. Vi har vektet ned i Ericsson, Norsk Hydro og Wartsila. Endring i vekting inkluderer endringer som skjer som resultat av kursbevegelser. Aktiv andel var 65.

Globale aksjer

Det ble en måned med positiv avkastning for de store internasjonale aksjemarkedene. Ved månedsslutt kunne S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen vise til en avkastning på hhv. 2,7%, 4% og 2,6% målt i dollar. Målt i norske kroner ble avkastningen hhv. 1,1%%, 2,4% og 1%, noe svakere på grunn av den sterke kronen. Ved månedsslutt hadde 1048 selskaper avlagt kvartalsrapport, av totalt 1162. Aggregert sett slo selskapene forventingene både på salg og inntjening, og det er få negative tegn å spore her. Markedet lot seg påvirke i negativ retning da de lange amerikanske rentene økte. I tillegg er det knyttet stor spenning til den nye sentralbanksjefen hos FED og hvordan amerikanske rentene vil bli satt. Inflasjonen vil også spille inn her, og energiprisene har ikke hjulpet inflasjonsbildet i den siste tiden. Det skyldes konflikten rundt Iran, som også preget nyhetsbildet og skapte fornyet usikkerhet blant investorene.

Sektoravkastningen gjennom måneden viser også usikkerheten rundt Iran og energiprisene. Det var sektorene materialer, IT og energi som kunne vise til best avkastning hhv. 9,7%, 6,1% og 4,6% målt i dollar. IT fikk en hederlig innhenting etter en tung juli måned, og bidro til at det brede markedet fikk en rekyl. Sektorene med lavest avkastning var forsyning, eiendom og forbruk på hhv. -3,2%, -2%, -1,2% målt i dollar. Med andre ord en del av de tradisjonelt defensive sektorer på nedsiden, ofte slik ved en «risk-on»-måned. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper ser vi at det var nokså lik utvikling blant faktorgruppene, og lite spredning. Vekstaksjer var marginalt bedre enn verdiaksjer og aksjer med lave prissvingninger. Momentumaksjer var klart dårligst også denne måneden.

Kikker vi på bidrag fra ulike deler av porteføljen for måneden, var det aksjevalg innad konsum, forbruk og kapitalvarer som bidro mest positivt til fondet. Aksjevalgene innad sektorene programvare, bilprodusenter og teknologi bidro mest negativt til fondet. I tråd med investeringsprosessen for fondet ble det i løpet av måneden foretatt justeringer i takt med observasjonene og endringer i fondets sentimentsfilter og fondets fundamentale modell. Fondet justerte ned i selskaper innen teknologi og telekommunikasjon. Fondet økte i selskaper innen programvaretjenester og noe energi. Ved månedsslutt har fondet størst overvekt i sektorene finans, IT og industri, og størst undervekt i sektorene kommunikasjon, forbruk og materialer. Ser vi på fondets faktoreksponering har fondet en god overvekt i verdiaksjer og momentumaksjer. Fondet har en marginal undervekt kvalitetsaksjer. Fondet har, og vil ofte ha en stor overvekt i momentumfaktoren på grunn av fondets sentimentsfilter som benyttes i investeringsprosessen. 

Utviklingen i våre aksjefond

Norske aksjefond1 måneds avkastning
Alfred Berg Gambak5.81%
Alfred Berg Aktiv5.24%
Alfred Berg Norge5.11%
Alfred Berg Norge Restricted4.24%
Nordiske aksjefond 
Alfred Berg Gambak Nordic2.61%
Globale aksjefond 
Alfred Berg Gambak Global-0.41%
– Del artikkelen på sosiale medier