Månedsrapport april 2026
Økonomi og renter
I likhet med mars var fokuset i april geopolitisk uro og inflasjonsfrykt, men uten at markedene priset inn et bredt vekstsjokk. Iran-konflikten fortsatte å bidra til høyere energipriser og løftet usikkerheten rundt inflasjonsbildet. Samtidig holdt aksjemarkedene seg relativt godt, og kredittmarkedet viste få tegn til reell stressprising. Det viktigste makrospørsmålet ble derfor ikke om økonomien var på vei inn i en klassisk stagflasjonsfase, men hvor mye et nytt energisjokk kunne forsinke nedgangen i inflasjonen og redusere handlingsrommet for sentralbankene. Så lenge energiprisene ikke setter seg i lønninger, marginer og inflasjonsforventninger, er hovedbildet fortsatt at prisveksten gradvis skal ned igjen. Markedene for fremtidig inflasjon forventer nå at alle priseffekter fra Iran-konflikten skal være løst i løpet av det neste året.
Kredittmarkedet var påfallende lite nervøst. Og helt uten den typen stress man normalt ville forvente ved et større geopolitisk sjokk. Investorene ser foreløpig ut til å prise dette mer som et rente- og inflasjonstema enn som starten på en bredere kredittsyklus. Etter en mars der påslagene økte falt spreadene jevnt og trutt gjennom april og endte måneden ned 0,05-0,1% Med fortsatt god etterspørsel etter carry, og et marked som fungerer helt normalt, er det god støtte i kredittmarkedet.
Netto endte april opp med noe høyere renteforventninger i Norge og USA (0,05-0,1%), mens vi konstaterer fall i forventingene i Sverige og Eurosonen (-0,05 -0,10%). Vi hadde relativt stor volatilitet gjennom måneden. På sitt laveste rundt midten av måneden var alle renteforventningene ned 0,1-0,4% for deretter å skyte fart opp igjen de siste ukene.
I april ble «risk-off»-tilnærmingen vi så i mars reversert, og markedssentimentet bedret seg betydelig etter våpenhvilen i Iran. Spesielt aksjemarkedene hadde en kraftig oppgang, der S&P 500 avsluttet måneden opp 10,4 %, og Stoxx 600 opp 4,8 %. Dette var drevet både av redusert geopolitisk usikkerhet og en god start på rapporteringssesongen i USA, som generelt har vært bedre enn forventet. Stockholm OMX steg også (+4,5 %), mens Oslo OBX falt 2,4 % etter å ha prestert bedre enn mange aksjemarkeder i første kvartal.
Kredittmarkedene hadde også en god måned, med nedgang i kredittspreader – amerikanske high yield-spreader med 54 basispunkter og europeiske high yield-spreader med 51 basispunkter – noe som i stor grad reverserte spreadøkningen vi så måneden før. Det nordiske high yield-markedet, målt ved DNB Carnegies HY-indeks, var ned 16 basispunkter i løpet av april. Nordiske high yield-fond synes dermed fortsatt å ha tilstrekkelige likviditetsbuffere; det er ingen tvungne selgere, og likviditeten i annenhåndsmarkedet er tilfredsstillende. VIX-indeksen er på 18 (-8 m/m), noe som ikke indikerer mye uro, og iTraxx X-over ligger på 293 basispunkter (-60 bps m/m), også et relativt lavt nivå. At finansmarkedene er så robuste er noe overraskende, gitt den betydelige usikkerheten knyttet til situasjonen i Iran og de langsiktige konsekvensene for global økonomi. Inflasjonsforventningene har imidlertid økt, og mange sentralbanker forventes nå å heve rentene, med 2–3 renteøkninger priset inn for både Norges Bank, Sveriges Riksbank og Den europeiske sentralbanken. Den amerikanske sentralbanken (Fed) forventes derimot å holde rentene uendret. Oljeprisen er imidlertid svært volatil, og endte måneden på USD 114 per fat, sammenlignet med USD 118 per fat ved utgangen av mars. De daglige svingningene har vært betydelige – prisen var nede på USD 90 per fat midt i måneden.
April var en god måned i det nordiske high yield-markedet, med en avkastning på +0,9 % ifølge DNB Carnegie, det vil si en klar bedring etter den svake utviklingen i mars (-0,3 %). Avkastningen var drevet av positive bidrag fra alle sektorer unntatt investeringsselskaper (-1,1 %). E&P, finans og oljeservice var sektorene som presterte best (+1,9 %, 1,2 % og 1,1 %).
Aktiviteten i emisjonsmarkedet i Norden tok seg betydelig opp mot slutten av april, og returnerte til nivåer sett før konflikten mellom USA og Iran. Volumene nådde EUR 1,7 milliarder fordelt på 18 transaksjoner, hvor ikke-nordiske utstedere sto for 75 % av emisjonsvolumet, mens nordiske utstedere var mindre aktive, ifølge DNB Carnegie. På bakgrunn av den høye andelen ikke-nordiske utstedere, kombinert med vår fortsatt konservative tilnærming, deltok vi kun i tre transaksjoner. En solid pipeline tilsier at aktiviteten i primærmarkedet forventes å forbli høy i månedene fremover, før markedet tar en pause på noen uker etter midtsommer. Fremover er det store spørsmålet når Hormuzstredet vil gjenåpnes og konflikten mellom USA og Iran avsluttes. Inntil dette skjer, vil usikkerheten vedvare, og dersom situasjonen trekker ut i tid, vil det ha negative konsekvenser for mange selskaper.
Svakere økonomisk utvikling kan føre til økte misligholdsrater, og høyere inflasjon og renter representerer ytterligere risikofaktorer. Samtidig vil høyere styringsrenter, dersom flere sentralbanker hever rentene, trolig bidra positivt til løpende kupongavkastning i fondet fremover. Vi opprettholder en konservativ posisjonering, har en solid kontantandel og søker kontinuerlig etter obligasjoner hvor vi vurderer forholdet mellom risiko og avkastning som attraktivt.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,48 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 0,40 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss ACC | 0,45 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,82 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,63 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 0,28 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | 1,38 % |
| Alfred Berg Income | 1,12 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | 1,27 % |
| Globale rentefond | |
| Alfred Berg Global High Yield | 1,62 % |
Aksjemarkedet
Norske aksjer
Hovedindeksen var ned 2,4% i april. På toppen av listen over aksjer som steg mest var det denne måneden flere navn fra IT sektoren. Oljeprisen styrket seg i løpet av måneden på grunn av reduksjon på tilgangen som en følge av uroen i Midtøsten. Hormuz Stredet, sentral i frakt av blant annet olje og gass, forble stengt ved utgangen av måneden. Opec fortsatte og annonserte økt produksjon gjennom måneden, men ikke nok til å nette ut bortfallet. Inntjeningsestimatene for Oslo Børs har løftet seg siden mars.
Den største bidragsyteren var IT sektoren. Primært drevet av Nordic Semiconductor, men alle selskaper endte i grønt. Nordic Semiconductor leverte en god kvartalsrapport, guidingen for andre kvartal over daværende forventinger. Sammenlignbare selskaper har også kommet med gode tall og vært generelt positive.
Finanssektoren var den nest største bidragsyteren. Generelt er det positivt for bankene at renten er på vei opp i Norge. Dog i april var det Storebrand og forsikringsselskapene som bidro mest i sektoren. Både Gjensidige Forsikring og Protector kom med gode kvartalstall. Sektoren var også sterk internasjonalt.
Den største negative bidragsyteren denne måneden var energisektoren, drevet at oljeselskapene korrigerte litt ned etter høydene i mars. Subsea 7 fortsatte å være sterk gjennom måneden, og ble den som bidro mest positivt innenfor sektoren. Selskapet leverte en sterk kvartalsrapport på slutten av måneden, hvor de blant annet tok opp guidingen for året.
Nordiske aksjer
Det var fremdeles internasjonal politikk som dominerte nyhetsbildet for børsene i april, men den begynnende rapporteringssesongen fikk etter hvert også bra med fokus. I Midtøsten er vi fremdeles i den nye situasjonen at en viktig handelsvei er – stort sett – stengt. Nærmeste parallell er Suez-kanalen, som stengte etter seksdagers-krigen i 1967, og som har hatt redusert trafikk i flere perioder etterpå. Forskjellen er at det finnes en alternativ sjøveistransportrute for Suez-kanalen rundt Afrika – alternativer til Hormuz-stredet må improviseres og utbygges over land. Kortsiktig er dette vanskelig, og definitivt dyrt.
Selv om konkurransen om oppmerksomhet er hard, har det likevel blitt tid til å fokusere på rapporteringssesongen for første kvartal. Og de gode nyhetene er at så langt har rapporteringen i nordiske selskaper sletts ikke vært så verst. Etter at over halvparten av selskapene på den nordiske large-cap indeksen har rapportert, er resultatene i sum klart over forventet.
Alfred Berg Gambak Nordic har fortsatt en overvekt av energi-aksjer, og største enkeltposisjon er fremdeles Neste i Finland. Fondet er undervekt i eiendom og IT. I absolutte termer er industri og finans fremdeles største sektorer.
På sektorbasis var det material-sektoren som bidro mest i april, hårfint foran energi. På den negative siden, var det IT-sektoren som utmerket seg. Fondets IT-posisjoner gikk stort sett bra, men undervekten i sektoren bidro negativt.
Blant enkeltaksjer var største bidragsytere ABB, med en oppgang på 19,6%, (0,6 % i porteføljebidrag), Outokumpu med en oppgang på 19,8% (0,3% i porteføljebidrag) og Alk-Abello, med en oppgang på 14,6% (0,3% i porteføljebidrag). Største negative bidragsytere på relativ basis var Novo Nordisk, med en avkastning på +14,6% (fondet er undervekt Novo Nordisk så relativt porteføljebidrag ble -0,6%), Nokia, med et negativt relativt bidrag på -0,2% i porteføljen og Volvo, som steg 6,8%, men hvor fondet var undervektet. Relativt porteføljebidrag ble derfor – 0,2%.
Største posisjoner blant enkeltaksjer ved utgangen av april var Neste (4,4%), Swedbank (4,4%), og Danske Bank (4,4%). Gjennom april har vi vektet oss opp i bl.a. Ørsted, Nokia og ABB. Vi har vektet oss ned i
Hennes & Mauritz, Mowi og NCC. Endring i vekting inkluderer endringer som skjer som resultat av kursbevegelser. Aktiv andel var 62.
Globale aksjer
Utviklingen i de store brede internasjonale aksjeindeksene fikk en solid opphenting i løpet av måneden. Etter noen måneder med usikkerhet knyttet til situasjonen i Midtøsten rundt Iran og Hormuz endte avkastningen for S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen hhv. 10,5%, 15,3% og 9,6%. Målt i norske kroner ble de samme tallene svakere da den norske kronen styrket seg. Da måler avkastningen hhv. 5,6%, 10,2% og 4,7%. Konflikten rundt Iran var naturligvis i sentrum av nyhetsbildet i løpet av måneden. Til tross for våpenhvile fikk vi ikke en åpning av Hormuz-stredet. Oljeprisen steg noe som følge av dette, men denne bekymringen virket å ha prellet av investorene. Den såkalte fryktindeksen, VIX, reagerte ikke nevneverdig. Rapporteringen for årets første kvartal kom også for alvor i gang i løpet av månedens siste uker. I skrivende stund har 587 av verdensindeksens 1213 aksjer avgitt rapport. Det er nok en gang få store negative overraskelser å spore om man aggregerer disse tallene. Selv om vi er halvveis i rapporteringen er det fristende å trekke linjene videre og tro at årets første kvartal kommer til å betrygge aksjemarkedene videre.
Ser vi på sektoravkastningen var det sektorene IT, kommunikasjon og forbruk som ble sektorene med best avkastning. Avkastningen for disse ble 17,5%, 16,5% og 9,8% målt i dollar. Sektorene med lavest utvikling ble energi, helsesektoren og konsum, med en avkastning på hhv. -2,1%, -0,2% og 3,4% målt i dollar. Det er i stor grad halvlederaksjer som har bidratt til utviklingen i IT-sektoren. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper ser vi at det var momentumaksjer som hadde best utvikling. Vekstaksjer var også en faktorgruppe som gjorde det bedre enn det brede aksjemarkedet. Aksjer med lave prissvingninger og verdiaksjer hadde lavest utvikling. Kvalitetsaksjer gjorde det omentrent som det brede aksjemarkedet.
Kikker vi på bidrag fra ulike deler av porteføljen for måneden, var det aksjevalg innad sektoren teknologi og industri som bidro mest positivt til fondet. Aksjevalg i halvledersektoren samt allokeringen til energisektoren bidro mest negativt til fondet. I tråd med investeringsprosessen for fondet ble det i løpet av måneden foretatt justeringer i takt med observasjonene og endringer i fondets sentimentsfilter og fondets fundamentale modell. Fondet justerte ned i selskaper innen helsetjenester og bilprodusenter. Fondet økte i selskaper innen halvlederprodusenter, samt noe innen programvaretjenester. Ved månedsslutt har fondet størst overvekt i sektorene IT, energi og industri, og størst undervekt i sektorene forbruk, helse og konsum. Ser vi på fondets faktoreksponering har fondet en god overvekt i verdiaksjer og momentumaksjer. Fondet har en marginal undervekt kvalitetsaksjer og i aksjer med høy markedsverdi. Fondet har, og vil ofte ha en stor overvekt i momentumfaktoren på grunn av fondets sentimentsfilter som benyttes i investeringsprosessen.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | -0,28 % |
| Alfred Berg Aktiv | -1,14 % |
| Alfred Berg Norge | -1,31 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | -0,20 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Nordic | 3,64 % |
| Globale aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Global | 7,71 % |