Månedsrapport oktober 2026
Økonomi og renter
Oktober startet med at amerikanske lange renter nådde det høyeste nivået siden 2002, men endte med et ganske så brukbart rentefall. Dette skyldtes ikke endringer fra sentralbankene, men markedsuro andre steder enn i renter: fall i teknologiaksjer, økende tvil om avkastningen på AI-investeringene, fransk budsjetturo og ny spenning i Midtøsten. Utfallet ble ganske etter læreboken: markedsuro, renter ned, kredittpåslag ut.
Fed holdt renten uendret på 3,75–4,00 % 28. oktober, men to medlemmer stemte for heving, og markedet priser fortsatt en desemberheving som klart mest sannsynlig. Dagen etter holdt ECB innskuddsrenten på 2,50 %, med heving i desember som hovedscenario så lenge energiprisene holder inflasjonen oppe. Like fullt falt amerikanske swaprenter 30–37 bp i 2–10 år og europeiske 17–24 bp. Påfallende nok ga en kjerneinflasjon over forventning i USA midt i måneden bare et kortvarig rentehopp. Vårt inntrykk er at markedets bekymring har startet å flytte seg fra inflasjon til vekst.
I Norge ble KPI-JAE liggende på 3,0 % i september, marginalt over Norges Banks anslag. Med styringsrenten på 4,50 % priser markedet omtrent like stor sjanse for en heving i desember som for uendret rente. Norges Bank har holdt døren åpen for videre renteøkninger for å hindre at inflasjonen biter seg fast over målet, men en sterk krone, løftet av høye energipriser, demper presset noe. Drevet av internasjonale forhold falt norske renter også, men langt mindre: 1-årsrenten var tilnærmet uendret, mens 5–10 år falt 8–11 bp. Sverige skilte seg ut med stigende korte renter inn mot en forventet Riksbank-heving til 2,00 % 4. november.
Kredittpåslagene gikk ut over hele linjen, men på en helt udramatisk måte. I Europa gikk generell IG ut 13–14 bp. A-segmentet widet 19 bp – til et høyere nivå enn under vårens Iran-uro. Amerikansk IG gikk ut rundt 10 bp. Norsk senior bank og kraft gikk ut henholdsvis 11 og 9 bp, og svensk IG fulgte etter.
Oktober var preget av noe svakere utvikling i det nordiske høyrentemarkedet, med økende kredittpåslag og marginalt negativ totalavkastning (-0,2 % i NOK og -0,5 % i SEK), ifølge DNB Carnegie. Kredittpåslagene i indeksen økte med 48 basispunkter til 492 basispunkter, men nordisk HY fortsatte å gjøre det bedre enn tilsvarende markeder i Europa og USA, som følge av kortere rente- og kredittdurasjon. Makroøkonomisk motvind og global risikoaversjon la imidlertid en demper på markedssentimentet. Itraxx XO økte med 25 basispunkter fra måneden før og endte måneden på 326 basispunkter.
Aksjemarkedene var volatile, og teknologisektoren opplevde et betydelig kursfall mot slutten av måneden. Dette var drevet av skuffende resultatrapporter og fornyet bekymring rundt AI-investeringer. Bekymringene knyttet til AI har også påvirket nordiske datasenterobligasjoner, der kursene til dels har vært svært volatile. Det har også vært betydelige kursbevegelser i obligasjoner med svakere kredittkvalitet, større EUR-denominerte obligasjoner samt Heimstaden og Heimstaden Bostad, som har vært påvirket av rentepress, rykter knyttet til Alecta og situasjonen i Berlin.
Primærmarkedet holdt seg åpent, men investorene var mer selektive. Emisjonsvolumet utgjorde totalt rundt 2 milliarder euro, noe som var omtrent på nivå med tidligere år til tross for krevende markedsforhold. Utstedere som tidligere har vært i markedet sto for 86 % av emisjonsvolumet, mens olje- og gassektoren utgjorde rundt 800 millioner euro. Til sammenligning falt emisjonsvolumet i det europeiske og amerikanske HY-markedet med henholdsvis 13 % og 27 % sammenlignet med samme periode året før. Dette understreker den relative motstandskraften i det nordiske markedet.
Både den amerikanske sentralbanken (Fed) og Den europeiske sentralbanken (ECB) holdt rentene uendret, men signaliserte at en strammere pengepolitikk kan bli nødvendig. Det ble ikke avholdt rentemøter i Norge eller Sverige. Brent-oljen nådde sitt høyeste nivå siden april (118 USD/fat) etter meldinger om at USA kan gjenoppta angrepene mot Iran. Rapporteringssesongen for tredje kvartal er nå i gang, og som vanlig er bildet blandet. De første ukene har imidlertid vist en viss overvekt av positive resultater.
Oktober var en svakere måned, med betydelig økning i kredittpåslagene for enkelte av fondets beholdninger, blant annet Azerion, Polar DC og Heimstaden. Vi har redusert eksponeringen mot enkelte obligasjoner, men i mange av posisjonene er volatiliteten drevet av markedssentimentet og ikke nødvendigvis av svekket kredittkvalitet. Vi ser derfor ikke behov for å gjøre endringer i disse posisjonene. Vi opprettholder en konservativ tilnærming og deltok kun i to emisjoner i primærmarkedet – SGL Group og Airswift.
Det geopolitiske bakteppet er fortsatt usikkert, og alle øyne er nå rettet mot mellomvalget i USA. Vi forventer at aktiviteten i primærmarkedet fremover i stor grad vil avhenge av valgresultatet. Med høyere markedsrenter og den siste tidens økning i kredittpåslagene har yielden kommet opp på relativt attraktive nivåer, noe som gir god løpende renteinntekt.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,35 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 0,37 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordic Short Term | 0,29 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,15 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,29 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 0,48 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | -0,13 % |
| Alfred Berg Income | -0,28 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | -0,91 % |
Aksjemarkedet i oktober
Norske aksjer
Hovedindeksen var opp 3,4% i oktober, og måneden ble avsluttet med ny all time high. Nok en måned der energi ble fokus grunnet ytterligere styrking i energiprisene. Kongsberggruppen ble for øvrig også en viktig bidragsyter. Selskapet kom med meget sterke tall for Q3, som sendte aksjen kraftig opp. Ellers er omtrent halvparten av kvartalsrapportene ute nå, og så langt har flere overrasket positivt både på topp- og bunn-linjen enn negativt.
Nok en måned tilbakelagt hvor energisektoren bidro mest positivt til avkastningen på Hovedindeksen. Det var først og fremst oljeselskapene som bidro mest, hvorav Equinor, Aker BP og Vår Energi var opp henholdsvis 12%, 15% og 16%. Oljeprisen (Brent) styrket seg 13% på vedvarende uro i Midtøsten. Det var i løpet av måneden flere angrep på skip i Hormuzstredet, som førte til økt usikkerhet rundt tilbudssiden. Gassprisen (TTF) var enda sterkere, opp 43% fra utgangen av september til utgangen av oktober. Lagrene er lave i Europa relativt til historiske nivå på samme tidspunkt. Tank var fortsatt sterkt med Frontline opp 8,8%. VLCC ratene var i snitt godt over ratenivået i september.
Sektoren som bidro nest mest forrige måned, var konsumsektoren. Mowi (+7%) bidro mest til dette. Oslo Børs Sjømatindeks var opp 2,5%. Eksportprisen for fersk laks fra Norge har nå beveget seg til NOK 76/kg. Eksportvolumet er fortsatt opp, men veksten i volum har i de siste ukene ligget på lavere nivå enn snittet hittil i år på 13% år over år.
Finans var også en av sektorene som bidro mest positivt, primært takket være DNB. Selskapet leverte kvartalstall godt over forventinger og annonserte ett tilbakekjøpsprogram. Rentebanen er fortsatt på vei opp i Norge som i utgangspunktet er positivt for netto renteinntektene for bankene.
Sektoren som bidro mest negativt var materialsektoren. Verst var det for Norsk Hydro (-20%), men også Yara var svak (-6,7%). For Norsk Hydro var det blant annet videre svekkelse i aluminiumsprisen som var negativt. For Yara har Urea prisen forholdt seg relativt uendret i den siste måneden, men gassprisene har gått opp som er negativt for marginene. Ellers påvirkes bøndenes økonomi negativt av høye dieselpriser for øyeblikket.
Nordiske aksjer
Oktober har et litt frynsete rykte i aksjemarkedet, ikke uten grunn. Historisk har høstmånedene vært en svak periode for børsene, og det fleste større fall har inntruffet i september/oktober. Sett på den bakgrunn, er oktober 2026 ikke så svak for det nordiske aksjemarkedet.
Det internasjonale bildet har ikke endret seg vesentlig gjennom måneden. Oljeprisen har fortsatt å stige og fraktrater er fremdeles høye, men fokuset på statsgjeld har økt. Det reflekteres i økt risikopremie på enkelte lands statsgjeld.
Rapporteringssesongen for tredje kvartal er over halvveis på den nordiske fellesindeksen. Så langt er resultatene aggregert sett omtrent som ventet, med betydelige individuelle forskjeller. De sektorene som har skuffet noe, er der hvor stigende innkjøpspriser har slått inn mer enn forventet, slik som materialsektoren. Det er dog for tidlig å trekke bastante konklusjoner.
Det tydeligste trekket ved resultatsesongen er at kursreaksjonene overveiende har vært negativ. Det gjelder også i de tilfeller hvor tallene er bedre enn ventet. Unntaket er eiendomssektoren, hvor kursreaksjonene overveiende har vært positive. Det er til tross for at eiendom generelt har levert svakere enn ventet resultater.
Globale aksjer
Ved månedsslutt kunne vi konstatere at de store internasjonale aksjemarkedene fikk en negativ verdiutvikling. S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen fikk en avkastning på hhv. -0,9%, -5,3% og -0,8% målt i dollar. Målt i norske kroner ble avkastningen betydelig svakere, hhv. -5,1%, -9,3% og -5% da kronen styrket seg. Rapporteringen for tredje kvartal er i full sving og omtrent halvparten av verdensindeksens ca. 1200 aksjer har rapportert. Foreløpig er det nok et kvartal med få negative strukturelle resultater å snakke om. Tvert imot er tallene aggregert sett nokså positive i forhold til analytikernes forventinger, både på topp og bunnlinjen. Det som preger markedet denne måneden, er AI narrative og aksjene som har nytt godt av denne trenden. Det stilles spørsmål til utbyggingen av datasenter og den skalaen det gjøres i, nå som det blir stadig dyrere å finansiere slike prosjekter. I tillegg til dette er datachippene også blitt dyrere. Det gjør at investorene frykter at AI boomen vil få seg en knekk. I tillegg til dette var nyhetsbildet var preget av energiprisene i forbindelse med konflikten rundt Iran samt mellomvalget i USA. Den såkalte fryktindeksen, VIX Index, som har holdt seg relativt stabil gjennom høsten har nå gjort et hopp opp til over 20. Dette viser at investorene priser inn høyere usikkerhet.
Ved månedsslutt viser sektoravkastningen at sektorene energi, forbruk og helse var de beste sektorene med en avkastning på 12,8%, 10,8% og 10% målt i dollar. På den andre enden av skalaen finner vi sektorene kommunikasjon, IT og industri med en avkastning på hhv. -13,5%, -7% og -1,2% målt i dollar. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper var det aksjer med lave prissvingninger og verdiaksjer som hadde best verdiutvikling gjennom måneden. Faktorgruppene med lavest verdiutvikling var momentumaksjer og vekstaksjer. Vekstaksjer faller ofte når rentene stiger, og aksjer med lave prissvingninger ofte slår markedet når markedene er usikre. Disse to faktorgruppene gjorde det litt dårligere forrige måned, men ser ut til å ha våknet til liv i oktober.
Kikker vi på bidrag fra ulike deler av porteføljen for måneden, var det aksjevalg innad helsesektoren og undervekten i media og kommunikasjon som bidro mest positivt til fondet. Aksjevalgene innad sektorene programvare, kapitalvarer og teknologi bidro mest negativt til fondet. I tråd med investeringsprosessen for fondet ble det i løpet av måneden foretatt justeringer i takt med observasjonene og endringer i fondets sentimentsfilter og fondets fundamentale modell. Fondet justerte ned i selskaper innen halvledere, bank og kapitalvarer. Fondet økte i selskaper innen energi, helse og farmasi. Ved månedsslutt har fondet størst overvekt i sektorene helse, energi og IT, og størst undervekt i sektorene forbruk, kommunikasjon og industri. Ser vi på fondets faktoreksponering har fondet en god overvekt i verdiaksjer og momentumaksjer. Fondet har en marginal undervekt kvalitetsaksjer. Fondet har, og vil ofte ha en stor overvekt i momentumfaktoren på grunn av fondets sentimentsfilter som benyttes i investeringsprosessen.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 1,33 % |
| Alfred Berg Aktiv | 2,87 % |
| Alfred Berg Norge | 2,82 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | -0,41 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Nordic | -6,16 % |
| Globale aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Global | -8,15 % |