Månedsrapport november 2025
Økonomi og renter
1. Desember representer ikke bare starten på advent og julekalender, men også at Federal Reserve slutter med QT. Hvilket betyr at det gradvis blir bedre likviditet i banksystemet utover vinteren. Mer likviditet har en tendens til å gjøre det lettere å låne ut, og dermed mer fart i markedene. Hvordan det går i realøkonomien er naturligvis langt viktigere enn marginalt bedret banklikviditet, men alt annet likt er det positivt.
Etter 43 dager med nedstengning åpnet den amerikanske staten opp igjen i midten av måneden. Det er fremdeles stort etterslep på datafronten, men vi fikk i det minste septembertall for arbeidsmarkedet og retail sales. Arbeidsmarkedet viste seg fra en relativt positiv side, mens konsumet var svakere enn forventet. Vi mangler fremdeles inflasjonstall, men rentemarkedet er sikre på at det blir rentekutt på Fed-møtet 10. desember, og antar at det etterfølges av 2-3 kutt til i 2026.
I Sverige gleder man seg over økt fart i økonomien. Q3 BNP vekst endte på 1,1%, mens Norge i samme periode slurer på 0,1% i kvartalsvekst. I rentemarkedet så vi divergensen gi seg utslag i at svenske lange renter steg 0,14%, mens renter i Norge endte måneden uendret. Heller ikke amerikanske renter gjorde netto store krumspring i november, mens renteforventningen i Eurosonen økte noe (0,1-0,15%). Markedet priser fremdeles drøye to rentekutt fra Norges Bank de neste tre årene.
I kredittmarkedet ble amerikansk kreditt relativt lite preget av en urolig måned for amerikanske aksjer. I det store og hele ikke voldsomme endringer, men endte noe ut (0,05-0,1%). Europeisk kreditt holdt stort sett stand, mens i Norge og Sverige falt kredittpåslagene marginalt (-0,05-0,0%).
November startet med at kredittspreader steg, men mot slutten av måneden falt de noe tilbake. Dette var i trå med utviklingen i aksjemarkedet som hadde en svak start, men sterkere avslutning. Generelt har det vært fokus på tech-sektorene og de store investeringer vi ser i AI og den høye vurderingen av slike selskaper som skapte volatilitet. Nividias kvartalsrapport fikk blant annet meget stor oppmerksomhet. Mot slutten av måneden har vi sett noen svakere nøkkeltall fra USA som svakere konsumenttillit. Generelt gikk renter relativt sidelengs i november, og nå priser markedet igjen inn en økt sannsynlighet for rentekutt i desember i USA. I Europa prises ingen flere rentekutt inn fra ECB. I Sverige er stemningen forbedret. BNP veksten i Q3 var 1,1%, og skattesenkninger og lavere renter gir forventninger om at økonomien tar fart videre i 2026. Riksbanken forventes å ligge stille det nærmeste året. BNP veksten i Norge var 0,1% i Q3. Markedet priser inn to rentesenkninger i Norge neste år.
Selskapenes tredjekvartalsrapporter var generelt gode, men det var også noen lunkne rapporter. Graden av kredittproblemer i markedet holder seg stabilt rundt historisk snitt (5%). Det var også god aktivitet i primærmarkedet i november. 2025 kommer til å bli et nytt rekordår med et totalvolum som nærmer seg nesten 280 milliarder kroner utstedt hittil i år i det nordiske high yield-markedet. En trend i 2025 er at det blitt større obligasjoner, økende andel EUR og USD valuta, mer PE-sponsor selskaper og flere utenlandske selskaper som kommer til nordiske markedet. Kredittspreadene i Norden forsetter å være høyere enn internasjonalt. DNB Carnegies nordiske HY-indeks ga en avkastning på 0,5% i november. På tross av at snittyielden ligger på ca. 7,6% i markedet, var det noen enkelte navn som dro ned avkastningen litt. Sektorene som dro ned var Telecom og Helse. Sterkest utvikling hadde Olje-, Oljeservice og Shipping-sektorene. Vi har også i økende grad blitt spurt om vi kan lette på lånevilkårene i flere obligasjoner, særlig fra selskaper som er aktive med å kjøpe nye selskaper inn i strukturen. Vi har generelt takket nei til dem.
Avkastningen i våre nordiske high yield fond var noe svakere enn forventet. I hovedsak var det to navn i porteføljen som dro ned avkastningen: Foxway og Sigma Holdco. Totalt sett var utviklingen stabil, og sektorene som bidro sterkest til avkastningen var Energi, Shipping og Finans. Vi deltok i følgende nye emisjoner: Scatec, Infront, Noba Bank Perpetual, og Odfjell Drilling. Det er en måned igjen av året, og vi kan starte å se inn i 2026. Renter er fortsatt på et lovende sted. Det store spørsmålet er som alltid hvordan økonomien skal utvikle seg, og ikke minst geopolitikken. I desember blir det nok roligere jo nærmere vi kommer jul.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,36 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 0,35 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordic Short Term | 0,35 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,35 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,31 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 0,23 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | 0,52 % |
| Alfred Berg Income | 0,14 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | 0,31 % |
Aksjemarkedet i november
Norske aksjer
Hovedindeksen endte sidelengs november måned, ned 0,13%. Mens troen på rentekutt ble forsterket i USA, ble rentekutt mindre sannsynlig i Norge grunnet relativt høye inflasjonstall.
Finanssektoren bidro mest positivt i måneden som gikk, primært drevet av DnB Bank (+4,7%). Gjensidige Forsikring (+3,9%) og Sparebank 1 Sør-Norge (+2,6%) bidro også positivt.
Konsumsektoren bidro nest mest positivt. Lakseprisene har steget til over 80 kr/kg fra mid 70-tallet i løpet av måneden og det forventes avtagende volumvekst. Mowi (+3,8%) og Salmar (+3,8%) bidro begge betydelig til sektorens avkastning Orkla bidro også positivt denne måneden. Selskapet leverte en bra kvartalsrapport og meldte ett tilbakekjøpsprogram på 4mrd. ut 2026. Etter konsumsektoren var det materialer som bidro mest positivt takket være Norsk Hydro (+5,6%).
Kommunikasjonssektoren bidro mest negativt i måneden som gikk. Vend Marketplaces (-19,5%) var hovedårsaken. Mer spesifikt, bekymringer rundt AI sin rolle fremover og hva det kan bringe av konkurranse. Telenor var også ned (-3%). Aksjen har vært svak i etterkant av kvartalstall som kom inn marginalt under forventing.
Nest mest negativt bidrag var fra det energisektoren som var kilde til, hvorav oljeselskapene Vår Energi (-3,9%, Equinor (-2,2%) og Aker BP (-6,3%) bidro mest på den negative siden. Oljeprisen (Brent) falt fra USD 64,9/bbl til USD 63,2/bbl. Prisen har vært spesielt påvirket av nyheter rundt Russland/Ukraina og en potensiell fredsavtale. Ukraina har fortsatt angrepene mot Russisk infrastruktur relatert til olje, og flere har vært avventende med å kjøpe russisk olje som har bidratt til å holde volumene på sjøen historisk høye. Gasslagrene i Europe ligger på omtrent 75% ved månedsslutt.
Nordiske aksjer
Etter en rolig høst, ble november på Nordens børser preget av økende volatilitet. Rapporteringssesongen kan ha bidratt til det, men viktigste årsak ligger nok sannsynligvis i internasjonal utvikling, hvor mønsteret var det samme. Det er heller ikke uvanlig for årstiden, høsten har et dårlig rykte i finansmarkedene.
Rapporteringssesongen for tredje kvartal er over for denne gang. I sum var rapporteringssesongen bra mot forventningene, men litt mindre bra målt mot samme kvartal i fjor. Kanskje mest fremtredende trekk ved denne rapporteringssesongen, var de store utslagene enkelte aksjer fikk i forbindelse med resultatfremleggelse. Noe av det mest ekstreme var Vestas i Danmark, som steg nesten 15% på en dag da tallene ble lagt frem. Det forteller oss at det har vært – og er – stor usikkerhet og variasjon i forventinger i markedet.
Sterkeste sektorer i Norden gjennom november var forsyning, finans og forbruk. Oppgangen innen IT ble i stor grad drevet av ett selskap, Ørsted i Danmark. Dette er en aksje som har utviklet seg svakt gjennom året om helhet. Innen finans var det oppgang på bred front, kombinasjonen høyere rente enn forventet og lavere tap enn fryktet fortsetter å være gunstig for bankene. Blant forbruksaksjer steg bryggeriene Royal Unibrew og Carlsberg mye, disse er ikke aktuelle for Alfred Berg Nordic Gambak. På den negative siden, var IT og kommunikasjon. Det er verdt å merke seg IT-sektorens utvikling. Denne sektoren har skapt de største vinnerne internasjonalt gjennom mange år, men den svake utviklingen i Norden viser i hvilken grad dette er selskapsspesifikt.
Den største sektoren i Alfred Berg Nordic Gambak er fremdeles nå finans, foran industri og helse. På relativ basis, målt mot indeks, er industri, foran finans og helse. På relativ basis – dvs. målt mot indeks – er konsum fremdeles største sektorbet, foran finans. Største undervekter på sektorbasis er IT og materialer.
Blant enkeltaksjer var største bidragsytere Ambea, med en oppgang på 10,2% (0,5 % i porteføljebidrag), Clas Ohlson med en oppgang på 5,7% (0,2% i porteføljebidrag) og ISS, med en oppgang på 4,7% (0,2% i porteføljebidrag). Største negative bidragsytere på relativ basis var FLSmidth, med et fall på 18,2% (-0,3% i porteføljebidrag), Vestas (hvor fondet var undervektet), med et negativt relativt bidrag på -0,2% i porteføljen og Neste, med et fall på 7,3 (-0,2%).
Største posisjoner blant enkeltaksjer ved utgangen av november var Novo Nordisk (6,1%), Ambea (4,9%), og ISS (4,1%). Gjennom november har vi vektet oss opp i bl.a. Novo Nordisk, Mesto og Nordea. Vi har solgt oss ned i Tele2, Dynavox og Norsk Hydro. Aktiv andel var 65.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 1,39 % |
| Alfred Berg Aktiv | 1,37 % |
| Alfred Berg Norge | 0,65 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | 1,57 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Nordic Gambak | 1,03 % |