Utsikt over Oslo

Månedsrapport juni 2025

Økonomi og renter

Juni var nok en netto positiv måned i markedene. Totalt sett endte man måneden ned i renter og inn i kredittpåslag.

Det norske rentemarkedet ble preget av et markant stemningsskifte etter at Norges Bank overraskende kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,25 %. Kuttet kom til tross for at markedet i forkant priset inn nær null sannsynlighet for en endring. Inflasjonen har falt, arbeidsmarkedet viser tegn til å svekkes, og rentekurven har derfor justert seg markant ned – særlig på mellomlange løpetider. Utenlandske investorer har gått fra å prise Norge som en «høy-rente-outlier» til å se oss som en normal sentralbankøkonomi. Det har gitt tydelig fall i swaprenter og bidratt til sterkere etterspørsel i kredittmarkedet.

Kredittmarkedet har hatt svært høy aktivitet gjennom juni. Mange emisjoner med stadig avtagende kredittpåslag, særlig innenfor eiendom. Nå som ferieperioden nærmer seg, avtar utstedelsesaktiviteten merkbart. Kredittpåslagene for nordisk investment grade har kommet inn 0,05-0,10% og ligger nå marginalt under gjennomsnittet de siste 5 årene. Vi forventer et roligere marked i juli, men likviditeten er god og sentimentet fortsatt støttende.

Geopolitisk uro preget også måneden. Konflikten mellom Israel og Iran avtok raskt etter at Iran signaliserte at de ikke ønsket videre eskalering. I tillegg åpnet USA for økt eksport av iransk olje til Kina. Dette bidro til fall i oljeprisen og lavere inflasjonsforventninger globalt. Lange renter falt i USA og Norge, og i et miljø med svakere nøkkeltall øker sannsynligheten for sentralbankkutt også ute.

I USA ble veksten i første kvartal revidert ned til -0,5 %, og forbrukertallene overrasket svakt. Samtidig venter markedet nå 2–3 rentekutt fra Fed i løpet av året. På politisk side fikk Trump sin «One Big Beautiful Bill» gjennom Senatet – en omfattende pakke med skattekutt, høyere budsjettunderskudd og nye forhandlinger i Representantenes hus.

I eurosonen holder inflasjonen seg stabil, men svak vekst gjør at ECB trolig tar en pause i kuttsyklusen i juli. Samlet sett avsluttes kvartalet med lavere renteutsikter, godt risikosentiment og et velfungerende kredittmarked.

I løpet av de siste månedene har markedene kommet seg på fote igjen etter den såkalte «Liberation Day» i april i USA. Dette var dagen da den amerikanske presidenten introduserte globale handelstariffer. Og til tross for mange store hendelser i juni, så fortsatte markedene ufortrødent frem. Kredittrisikopremiene endte lavere, med en nedgang på 15-20 basispunkter (bps) i de globale markedene, og 5 bps lavere i det nordiske høyrentemarkedet. Således steg den ekstra kredittpremien man får ved å investere i Norden. Ifølge DnB Carnegie er gjennomsnittlig høyrentekupong i Norden 8,5 %, rundt 200 bps høyere enn i USA og 350 bps høyere enn sammenlignbare markeder i Europa. Emisjonsmarkedet hadde også god medvind i juni, med høye volumer. Aksjemarkedene steg videre, og alt dette i en måned hvor det var mye geopolitisk turbulens. Først angrep Israel Iran, før USA blandet seg inn og utførte et koordinert bombeangrep mot atomanlegg i Iran. Iran gjengjeldte dette noen dager senere, men uten voldsomme ødeleggelser. Det som ble mest påvirket var oljeprisen, som steg kraftig i frykt for at Hormuz-stredet skulle stenge ned. Dette skjedde ikke, og oljeprisen falt tilbake til under 70 dollar per fat, og krigen var angivelig over. I juni var det nok et møte i den amerikanske sentralbanken (FED) som resulterte i uendret styringsrente (til presidentens fortvilelse), og det var forventet det samme resultatet da Norges Bank skulle annonsere sin rentebeslutning. Norges Bank har holdt renten uendret siden desember 2023, grunnet dels sterk økonomi, høy inflasjon og svak krone. Men banken kuttet helt uventet renten i juni med 0,25 %-poeng til 4,25 %. Norges Bank signaliserte at inflasjonen har blitt tilstrekkelig dempet, og at det kan komme flere kutt i løpet av året. Den norske kronen svekket seg noe. Sverige kuttet også renten forrige måned, for syvende gang i år. Den neste hendelsen som potensielt kan ha effekt på markedet er avslutningen av tariff-pausen. Tariffene som ble pålagt de fleste handelspartnerne til USA som ble redusert til 10 % i 90 dager for å gi forhandlingsrom utløper 9. juli, og Trump har uttalt at det ikke planlegges for forlengelse.

iTraxx Crossover falt med 18 bps til 282 ved utgangen av juni. Dette kan sammenlignes med toppen på 428 bps i april. Den energitunge US HY Energy indeksen sank med 42 basispunkter til 380 bps, påvirket av noe høyere oljepris. Det amerikanske aksjemarkedet endte positivt, hvor S&P 500 endte måneden opp 5,0 %, mens Dow Jones steg med 4,3 %. Nasdaq endte positivt med 6,6 %. Oslo Børs hadde en bra måned, med en oppgang på 3,8 %. Oljeprisen steg med 5,8 % til USD 67,61 per fat ved månedsslutt. Under angrepet på Iran steg prisen til nesten USD 79 per fat. Den norske kronen svingte. Målt ved i44-indeksen (importvektet valutakurv) svekket kronen seg med 1,2, % måneden under ett. Volatilitetsindeksen (VIX), også omtalt som fryktindeksen, endte måneden på 16,7 (-10 %), vesentlig lavere enn toppen på 52,3 i løpet av april.

Etter et fullstendig stengt emisjonsmarked i april, har de siste to månedene vært veldig aktive. I juni ble det utstedt obligasjoner for NOK 32 milliarder, fordelt på 29 utstedelser. Ikke alle emisjoner ble plassert; noe var feilpriset, og noen hadde ikke tilstrekkelig god kredittkvalitet til å friste investorene. Hittil i år er det utstedt obligasjoner på nesten NOK 150 milliarder i det nordiske høyrentemarkedet. Vi venter at emisjonsmarkedet tar en pause nå i juli og august grunnet ferietid. Vi forventer at primærmarkedet vil starte opp i slutten av august, men med et mer av-og-på marked, styrt av potensielt økt volatilitet og usikkerhet. Handelskonflikt, pågående kriger i Ukraina og spenninger i Midtøsten, samt resesjonsfrykt gir usikkerhet. Potensielt svakere økonomier kan øke konkursratene noe, men kan også føre til lettelser i pengepolitikken og lavere renter. Lavere renter skal kunne bedre selskapers kontantstrøm og være positivt for kredittkvaliteten, alt annet like.

Utviklingen i våre rentefond

Norske rentefond1 måneds avkastning
Alfred Berg Likviditet Pluss0,51 %
Alfred Berg Obligasjon1,40 %
Nordiske rentefond
Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss0,55 %
Alfred Berg Nordic Investment Grade0,76 %
Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration 1,58 %
Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration2,47 %
Alfred Berg Nordic Subordinated Debt0,77 %
Alfred Berg Income0,82 %
Alfred Berg Nordic High Yield II0,76 %

Aksjemarkedet i juni

Norske aksjer

Hovedindeksen var opp 3,8 % i juni. For det norske aksjemarkedets del ble måneden først og fremst preget av oljeprisen. Israels angrep på Iran medførte ikke uventet en kraftig oppgang i oljeprisen. Dette satte fart i Oslo Børs. At USA tok en aktiv rolle i konflikten økte frykten for en eskalering. En beskjeden gjengjeldelse fra Iran gjorde imidlertid at finansmarkedene roet seg ned igjen mot slutten av måneden, og Oslo Børs falt noe tilbake. 

Energisektoren var den største positive bidragsyteren til Hovedindeksens avkastning. Det var en bred oppgang i sektoren med tungvekterne Equinor og Aker BP som de største bidragsyterne. Det var ingen selskapsspesifikke hendelser som løftet aksjene foruten den nevnte oljeprisoppgangen. Tankaksjene i sektoren viste en blandet utvikling. Frontline og Hafnia steg kraftig da Iran truet med å stenge Hormuzstredet, men falt tilbake da markedet mistet troen på denne trusselen. BW LPG klarte imidlertid å holde på oppgangen.

Industrisektoren var den nest største positive bidragsyteren. Det var nok en gang Kongsberg Gruppen som sto for det vesentlige av denne oppgangen. Momentumet i aksjen har vært sterkt over lang tid takket være det voldsomme fokuset på økte forsvarsinvesteringer i Vest-Europa. 

Den tredje største bidragsyteren var Finans. Det var moderate utslag i enkeltaksjene, og DNB var største positive bidragsyter. Bankaksjene klarte seg bra til tross for et overraskende rentekutt fra Norges Bank. Det har vært frykt for marginpress hos bankene når rentekuttene begynner å komme.

Som forrige måned, var konsumsektoren eneste negative bidragsyter. I motsetning til tidligere måneder var det ikke oppdrettsaksjene som trakk ned denne måneden, det var Orkla med en liten nedgang. Den voldsomme år-over-år-veksten i laksevolumet er i ferd med å komme ned til mer normale nivåer, noe som gjør at presset på lakseprisene vil avta.

Nordiske aksjer

Den sterkeste sektoren i Norden gjennom juni måned var energi, foran forsyning og eiendom. De svakeste var konsum, helse og materialer. For Alfred Berg Nordic Gambaks vedkommende var det forbruk som var fondets største bidragsyter vs. indeks, fulgt av finans og helse. På relativ basis mot indeks var forbruk den klart største positive bidragsyteren, mens industri var den største i negativ retning.

Den største sektoren i Alfred Berg Nordic Gambak er finans, foran industri og helse. På relativ basis – dvs. målt mot indeks – er forbruk største sektorbet, foran finans og kommunikasjonstjenester. De største undervektene på sektorbasis er eiendom og industri.

Blant enkeltaksjene var de største relative bidragsyterne Clas Ohlson med en oppgang på 22,6 % (0,67 % i porteføljebidrag, Ambea med en oppgang på 5,1 % (0,24 % i porteføljebidrag) og Betsson, med en oppgang på 7,5 % (0,19 % i porteføljebidrag). De største negative bidragsyterne var Mildef, med et fall på 24,5% (-0,71 % i porteføljebidrag), undervekt i Novo Nordisk (-0,20 %) og undervekt i Telia (-0,13 %).

De største posisjonene blant enkeltaksjer ved utgangen av juni var Ambea (4,7 %), Novo Nordisk (3,9 %), og Danske Bank (3,8 %).

Gjennom juni har vi vektet oss opp i bl.a. Novo Nordisk, Novonensis og Aker Solutions. Vi har solgt oss ned i Securitas, MTG og Konecranes. Aktiv andel var 72,4 %.

Utviklingen i våre aksjefond

Norske aksjefond1 måneds avkastning
Alfred Berg Gambak3,86 %
Alfred Berg Aktiv4,33 %
Alfred Berg Norge4,08 %
Alfred Berg Norge Restricted2,98 %
Nordiske aksjefond
Alfred Berg Nordic Gambak0,99 %

– Del artikkelen på sosiale medier