Månedsrapport juli 2025
Økonomi og renter
Korrelasjonen mellom badetemperatur og markedsforholdene har vært god i sommer. Måneden startet relativt moderat, med svakt stigende markedsrenter og kredittspåslag som krøp sakte innover. I takt med økende temperatur økte riskoappetitten, og frem til de siste dagene har annen halvdel av juli vært preget av positivt sentiment. Trolig skyldes positivismen at det har blitt gradvis mindre og mindre usikkerhet om amerikanske handelsavtaler, samt en del sterke kvartalsrapporter fra selskapene. Nå, når vi er tilbake på høyst ordinære sommertemperaturer har også markedene tatt seg en liten pustepause.
Helt etter forventningen holdt både Fed og ECB rentene uendret på sine møter i juli. De store nyhetene denne måneden er handelsavtalene (eller rettere sagt, skissene til handelsavtaler) USA har fått i stand. Nå kappes makroøkonomene om å anslå effekten av avtalene. Anslagene spriker fra «svært liten effekt» til «ganske negativt» for verdensøkonomien. Ikke bare er det svært komplisert å forutsi, men det vil også trolig gå flere måneder før vi får se de faktiske konsekvensene og hvordan økonomien tilpasser seg. Markedet ser ut til å ha tatt holdningen at slike saker har en evne til å gå seg til. Det er vesentlig for at man foreløpig er kvitt usikkerheten om tollsatser.
I det store og hele sier sentralbankene at de er avventende og «data-avhengig». Det skal kuttes, men de trenger mer informasjon fra økonomien og arbeidsmarkedet før de tidfester neste kutt.
Det nordiske kredittmarkedet har som vanlig hatt lav aktivitet i juli. Fint lite nyemisjoner og begrenset volum i andrehåndsmarkedet. Totalt sett falt kredittpåslagene i Norden ca. 0,05-0,10%. I enkelte sektorer er påslagene nå i nedre kvartil, men for markedet som helhet ligger påslagene nærmere normalnivåer. I Europa faller kredittslagene mer og er nå tilbake til 2021-nivåer, mens lengere markedsrenter steg 15-20bp gjennom måneden.
Juli ble en stille måned i det nordiske obligasjonsmarkedet. Juli har vært preget av ferietider som generelt betyr at primærmarkedet er nærmest lukket. Aktiviteten i annenhåndsmarkedet har også vært begrenset, men det har vært en overvekt av kjøpsinteresser. Fokus har i stor grad vært på macro og geopolitikk, og andrekvartalsrapporter. Det har vært små bevegelser under sommeren og lange renter har steget noen basispunker, mens kredittspreader har fortsatt å gå ned eller sidelengs. Resultatet i de fleste av våre high yield og «crossover» fond har dermed vært stabilt god.
På macrofronten ser vi at Trump vinner frem med sine tollsatser i flere land i bytte mot økt handel i ulike sektorer. Europa ble enig om store kjøp av energi og forsvarsmateriell fra USA, samtidig som tollsatsen ble satt til 15 %. Hvordan de nye høyere tollsatsene skal slå ut på økonomisk vekst, inflasjon, og selskapers resultater er fortsatt usikkert. Markedet liker at forhandlingene avsluttes slik at usikkerheten rundt selve tollsatsene blir klarere. For eksempel så er Itraxx XO, som er en europeisk high yield CDS index, nå langt under sitt 10 års snitt på ca. 280 bps (snitt 323bps). Med andre ord er ikke markedet særlig bekymret. Lange renter slites mellom om tollsatsene kommer til å skape høyere priser og inflasjon, eller lavere resultater, svakere økonomisk vekst, handel og lavere inflasjon. Markedet følger også nøye med på Trumps behandling av sentralbanksjefen og FED’s uavhengighet.
Selskapenes andre kvartalsrapporter har vært relativt gode, men ser vi på de nordiske aksjebørser så har det vært en liten overvekt av svakere resultater enn forventet på både inntekter og nettoresultater. Dette har derimot ikke hatt noen stor påvirkning i kredittobligasjonsmarkedet. Intrum, som er en av de større utstederne i det nordiske high yield markedet, avsluttet sin store og dyre restrukturering i juli, og nå handler de nye obligasjonene fritt.
Våre nordiske crossover og high yield fond ga en god avkastning i juli, og hittil i år er avkastningen over 4 %. Alle sektorer har i stor grad bidratt godt, men Teknologi, Finans og Energi bidro sterkest i juli. Vi har god likviditet i våre fond og forventer at markedet åpner opp i august. 2025 ser ut til å bli et rekordår i primærmarkedet. Denne trenden kan godt fortsette etter sommeren. Det som vil bli fokus i andre halvdel av året er hvordan inflasjonen utvikler seg, og hvordan verdenshandelen og resultater påvirkes når de nye tollsatsene settes i verk, og selvfølgelig geopolitikk.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,43 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 0,04 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss | 0,50 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,72 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,20 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | -0,55 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | 0,61 % |
| Alfred Berg Income | 0,77 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | 1,12 % |
Aksjemarkedet i juli
Norske aksjer
Hovedindeksen steg 0,24% i juli måned. Så langt i år er det fortsatt finanssektoren som har vært den største bidragsyteren, fulgt av energi og industri. Litt stemningsskifte var det i juli. DNB og Kongsberggruppen har bidratt mest positivt til avkastningen på Oslo Børs så langt i år, men bidro begge negativt i juli. Sammen med Aker Solutions og Tomra hadde de to selskapene de kraftigste negative kursutslag på rapporteringsdagen denne måneden. Omtrent halvparten av selskapene på Hovedindeksen har kommet med kvartalstall så langt. Så langt har topplinjen på aggregert nivå kommet inn over forventing, mens bunnlinjen litt under. Tariff- og sanksjons-nyheter har fortsatt å prege nyhetsbildet globalt. Noen handelsavtaler med USA har falt på plass.
Den største bidragsyteren i juli ble energisektoren. Equinor (4,9%) bidro mest, men BW LPG (16,7%), Frontline (15,1%) og Hafnia (12,8%) var mest opp. Med unntak av TGS (-9,1%) og Aker Solutions (-11,4%) var alle aksjene i sektoren i pluss. Litt blandede tall fra oljeservice-sektoren i Norge og internasjonalt. Noen guider svakere etterspørsel på kort sikt enn tidligere antatt, mens andre opprettholder sin guiding. TGS leverte kvartalstall godt under forventing. Gassprisen gikk 11% fra utgangen av juni måned, mens olje (Brent) styrket seg 7%. BW LPG var drevet av fortsatt etterspørsel etter LPG. Flere ting støttet tankratene i juli. I løpet av måneden ble ytterligere skip satt på sanksjonslisten mot Russland, primært tank. Transport av olje på sjøen i juli var godt opp versus fjoråret, og Opec fortsetter å øke produksjonen de neste månedene.
Materialsektoren bidro nest mest i måneden som gikk. Der var i stor grad drevet av Norsk Hydro (7%). Selskapet leverte sterkere tall enn ventet for andre kvartal, og kuttet investeringene med NOK 1,5bn. Kommunikasjon var tredje største bidragsyter. Både Vend og Telenor var sterke, og kom med gode kvartalstall. I tillegg har EQT kjøpt Adevinta sin Spania-divisjon i etterkant.
Verst måned ble det for industrisektoren, takket være Kongsberggruppen. Flere shippingselskaper og Norwegian var en motvekt med godt positivt bidrag, men ikke nok til å nette ut Kongsberg sin svake måned. Aksjen falt kraftig etter rapportering for andre kvartal, som viste blant annet lavere vekst for maritim divisjonen enn ventet.
Nordiske aksjer
Juli markerer begynnelsen på rapporteringssesongen for andre kvartal, og det er første anledning til å få et inntrykk av hva den politiske usikkerheten etter «Liberation Day» har betydd i praksis. Når vi nå er halvveis i tallfremleggelsen, er inntrykket at investeringsviljen har fått seg en knekk, men forbruket holder seg. Dette ser vi bl.a. i Sverige, som har en meget sterk sektor for kapitalvarer (maskiner og annet utstyr til produksjon av andre ting). De fleste selskaper innen den sektoren har vist lavere resultater enn forventet, og estimatene er tatt ned.
Derimot fortsetter banker å levere. En av de tingene som har overrasket de aller fleste så langt i 2025, er at de lange rentene knapt har sunket. Så rentemarginene har holdt seg oppe for bankene, med tilhørende god aksjeavkastning.
Av de øvrige sektorene i Norden er resultatene så langt i rapporteringssesongen overveiende på den litt svake siden. Det gjelder ikke minst materialsektoren, som regnes som en syklisk sektor.
Sterkeste sektor i Norden gjennom juli måned var kommunikasjonstjenester, IT og materialer. Dette var til tross for at materialsektoren har skuffet på resultatene. Svakest var eiendom, energi og forbruk. For Alfred Berg Nordic Gambaks vedkommende var det helse som var fondets største bidragsyter vs. indeks, fulgt av IT og finans. Det at fondet har vært undervekt Novo Nordisk har betydd mye for dette. På absolutt basis, var industri klart største negative bidragsyter. Dette skyldes først og fremst fondets forsvarsaksjer, som var ned i juli. Dette er aksjer fondet har tjent godt på tidligere.
Den største sektoren i Alfred Berg Nordic Gambak er nå finans, foran industri og helse. På relativ basis – dvs. målt mot indeks – har nå konsum blitt største sektorbet, foran finans og forsyning. Største undervekter på sektorbasis er eiendom og industri.
Blant enkeltaksjer var største bidragsytere Ambea, med en oppgang på 8,5% (0,4 % i porteføljebidrag, Dynavox med en oppgang på 12,4% (0,3% i porteføljebidrag) og Norwegian Air Shuttles, med en oppgang på 16,6% (0,3% i porteføljebidrag). Største negative bidragsytere på absolutt basis, var Novo Nordisk, med et fall på 29,1% (-1,1% i porteføljebidrag), Kongsberg Gruppen, med et fall på 20,7% (-0,5%) og Betsson, med et fall på 17,5% (- 0,5%).
Største posisjoner blant enkeltaksjer ved utgangen av juli var Ambea (5,1%), ISS (3,7%), og Danske Bank (3,7%). Gjennom juli har vi vektet oss opp i bl.a. Alm Brand, Yara og Avanza. Vi har solgt oss ned i Peab, Nokia og Telia. Aktiv andel var 77.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 0,77 % |
| Alfred Berg Aktiv | 1,05 % |
| Alfred Berg Norge | 0,53 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | 1,76 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Nordic Gambak | -1,08 % |