Månedsrapport Februar 2026
Økonomi og renter
Nyhetssyklusen i 2026 går i heseblesende tempo. For en måned siden diskuterte vi hvordan markedet allerede var i ferd med å glemme viraken rundt Grønland og Venezuela – nå føles januar langt unna. I rentemarkedet er inflasjonsdata fortsatt kongen, men denne måneden har den fått konkurranse av mer eller mindre nye fortellinger om AI – enten at investeringene er for store og kan ende i konkurser, eller for effektive og ender i massearbeidsløshet. Ingen av historiene er nye, men av en eller annen grunn har de fått prege narrativet i februar.
Internasjonalt overrasket inflasjonen på nedsiden. I USA, eurosonen og Sverige kom tallene lavere enn ventet, og lange renter i EUR, SEK og USD falt 10–25 basispunkter gjennom februar. Inntrykket internasjonalt er altså at disinflasjonen ser ut til å feste seg, men også en økt frykt for svakere vekst.
Norge gikk motsatt vei. KPI-JAE kom inn på 3,4%, klart over forventningene. Det traff et marked som allerede var usikkert på hvor raskt inflasjonen faktisk faller her hjemme. Reaksjonen var umiddelbar: norske fastrenter steg 15–20 basispunkter – speilvendt av utviklingen ute. På det mest ekstreme priset markedet at styringsrenten aldri noensinne skulle kuttes igjen. Nå prises det mulighet for en økning i løpet av våren, men likevel at det skal kuttes i løpet av første halvår 2027. Det prises en sentralbankpolitisk feil, altså.
Samtidig hevet Australia renten tidlig i måneden etter nye tegn til vedvarende inflasjon. Poenget er ikke Australia isolert sett, men parallellen: råvareeksponert økonomi, stramt arbeidsmarked og mer seiglivet prispress enn i Europa. Markedet står i spagat, og er delt på om Norge ligner mest på Australia eller Sverige.
Kredittpåslagene endret seg noe. Norske spreads kom inn ca. 0,03-0,07 prosentpoeng, svenske ca. det samme. For amerikansk og europeisk investment grade så vi derimot en økning av påslagene, henholdsvis ut ca. 0,12 og 0,08 prosentpoeng.
Sentimentet var noe svakt i februar. Økt geopolitisk usikkerhet steg gradvis utover måneden da USA økte sitt nærvær i Midtøsten samtidig som de forhandlet med Iran om atomenergiprogrammet. Lørdag 28. februar startet USA og Israel et storskala angrep mot Iran, der landets leder Ayatollah Ali Khamenei og andre ledere ble drept. Den økte uroen har ledet til høyere oljepris og at de typiske «sikre havnene», som lange renter, gikk ned og gullprisen fortsatte å stige.
Lavere inflasjon har også bidratt til lavere lange renter i februar. I USA, eurosonen og Sverige har inflasjonstallene kommet inn lavere enn ventet. I Norge derimot kom inflasjonen inn høyere enn forventet. Derfor steg lange renter i Norge, i motsetning til internasjonalt.
I februar har markedet fortsatt å ta inn over seg AI og dets forventede effekt på ulike sektorer og selskaper. Noen transportselskaper og software-selskaper har blant annet sett økt volatilitet i sine obligasjonspriser. Det var også nytt fokus på økt kredittrisiko i banker og i Private Debt-markedet, der det amerikanske fondet Blue Owl var i nyhetene da det stoppet uttak fra sine fond. Dessuten godkjente ikke den amerikanske Høyesteretten Trumps sitt tollprogram. Trump svarte med å benytte seg av en annen lov og økte tollsatsene i 150 dager.
Spredningseffekten på obligasjonsmarkedet har vært relativt moderat, og kredittspreader er fortsatt lave i et historisk perspektiv. De steg noe både i internasjonal investement grade og high yield. I Norden gikk kredittspreader ned noen bps i nordisk investment grade, mens kredittspreader i nordisk high yield var nesten uendret.
DNB Carnegies nordiske high yield index hadde en avkastning på 0,8% i februar. Oljeservice og shipping var de beste sektorene, og oljeproduksjon og helsesektoren var de svakeste. Primærmarkedet var relativt godt der kjente navn var foretrukket over nye og ukjente. Det var en rapportsesong med blandet utvikling, men totalt sett var Q4 rapportene gode.
Våre nordiske high yield fond hadde en svakere måned enn vanlig på grunn av to selskaper som dro ned avkastningen: Lime Petroleum AS og Grøndvedt AS, som sammen bidro negativt med over 0,6% svakere avkastning denne måneden. Lime har annonsert utfordringer i sin oljevirksomhet, og Grøndvedt annonserte en restrukturering av sin kapitalstruktur som ledet til fall i obligasjonsprisene. Ellers var det relativt stabil utvikling i porteføljen der Shipping of Eiendom skilte seg litt ut med noe bedre avkastning. Vi har hatt en relativt konservativ portefølje siste året. I dagens marked med geopolitisk uro og tendenser til at kredittspreader kan stige mener vi det passer godt med porteføljer med god likviditet.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,37 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 0,17 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordic Short Term | 0,41 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,45 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,15 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | -0,23 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | 0,75 % |
| Alfred Berg Income | 0,57 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | -0,07 % |
Aksjemarkedet i febuar
Norske aksjer
Hovedindeksen endte opp 7,5% i februar måned. Oslo Børs kan skilte med relativ god avkastning versus børser internasjonalt så langt i år. Den største bidragsyteren forrige måned var energisektoren. Den var påvirket av store utslag i energiprisene relatert til geopolitisk uro, som må sies og ha økt for foregående måned. Siden sist måned er fokuset på Venezuela byttet ut med Iran, i tillegg til vedvarende uro relatert til Russland og Ukraina. Frontline ble selskapet med høyest avkastning i måneden, mens Equinor bidro mest positivt. Alle sektorene bidro positivt.
Sektoren som bidro mest positivt på OSEBX i februar var energisektoren. Alle selskapene var i pluss, og avkastningen i prosent var tosifret for majoriteten. Equinor (+11%), Frontline (+29%) og Subsea 7 (+12%) bidro mest. Equinor leverte en bra kvartalsrapport. I tillegg styrket oljeprisen seg med 2,5%. Etter kaldt vær er gasslagrene i Europa på sitt laveste siste 15 år. Gassprisen falt imidlertid. Frontline nøt godt av videre styrking i ratene for tank, fortsatt begrenset vekst i den globale flåten og flere sanksjonerte skip. Hafnia endte også opp 20% i februar. Innenfor subsea så vi både Saipem og Subsea 7 levere gode kvartalstall.
Nest største bidragsyter var industri. Primært drevet av to ting; Kongsberg gruppen og bilfraktselskapene. Kongsberg Gruppen (+16,7%) leverte langt over forventing for Q4. Ordreinntaket overrasket også positivt. I tillegg har siste måneds geopolitiske situasjon med økende usikkerhet bidratt til den sterke måneden avkastningsmessig. Eksempelvis viser siste dagers utvikling i Midtøsten effektiviteten av et godt luftforsvar, som inngår i selskapets produktutvalg. Bilfraktselskapenes aksjer, Wallenius Wilhelmsen (+17,3%) og Hoegh Autoliners (+23%), har fortsatt levert god avkastning i februar, og inngår i topp ti selskapene på avkastning i år.
Finanssektoren ledet an av DNB (+9%), var den tredje største bidragsyteren. Med unntak av Gjensidige Forsirking endte alle selskapene som inngår i sektoren grønne tall.
Nordiske aksjer
Februar burde vært en måned hvor alt fokus lå på selskapsrapporteringen, og hva resultatene innebar for fremtidig inntjening. Slik ble det ikke. Konkurransen om oppmerksomheten ble stort sett vunnet av internasjonale begivenheter, hvorav amerikansk militæraksjon i Venezuela og styrkekonsentrasjon i Midtøsten var de høyest profilerte.
Rapporteringssesongen i Norden for fjerde kvartal var egentlig ikke voldsomt imponerende. Aggregert sett kom tallene inn under forventningene, og det var til dels store kursutslag på tallfremleggelsene. I forhold til de foregående årene 2023 og utover, var fjerde kvartal 2025 i den svake halvparten i forhold til forventningene. Det betyr ikke at 2026 er dømt til å bli et svakt aksjeår, både fjerde kvartal 2023 og fjerde kvartal 2024 kom inn under forventet. Det betød ikke negativ avkastning påfølgende år.
Sterkeste sektorer i Norden gjennom februar var kommunikasjonstjenester, fulgt av energi og IT. På den svake siden finner vi helse, forbruk og eiendom. Den svake utviklingen innen helsesektoren skyldes mye Novo Nordisk, som fortsatte fallet.
Beste sektor for Alfred Berg Gambak Nordic på relativ basis var helse og materialer. Helse hovedsakelig fordi fondet er undervektet Novo Nordisk, materialer fordi selskapsvalgene slo heldig ut. Svakeste sektor for fondet i februar var industri. Noen få større posisjoner leverte kvartalstall under forventet, og ble straffet hardt for det. Motsatt, en aksje som Kongsberg Gruppen steg 16,7% i februar, det er en aksje fondet hadde solgt (med gevinst) før måneden begynte.
Som i januar, er største sektoren i Alfred Berg Gambak Nordic fremdeles industri, mens på relativ basis er det helse og energi som nå er blitt største sektorbet. I motsatt ende er IT, hvor fondet er klart undervekt.
Blant enkeltaksjer var største bidragsytere Attendo, med en oppgang på 13,4% (0,3 % i porteføljebidrag), Outokumpu med en oppgang på 18,2% (0,2% i porteføljebidrag) og Storebrand, med en oppgang på 6,9% (0,2% i porteføljebidrag). Største negative bidragsytere på relativ basis var ISS, med en avkastning på -7,5% (-0,3% i porteføljebidrag), Chemometec, med et negativt relativt bidrag på -0,3% i porteføljen og Vestas, som falt 16,7%%, tilsvarende et porteføljebidrag på -0,3%.
Største posisjoner blant enkeltaksjer ved utgangen av februar var Swedbank (4,9%), Danske Bank (4,6%), og Neste (4,4%). Gjennom februar har vi vektet oss opp i bl.a. Ericsson, Sandvik og Yara. Vi har vektet oss ned i
Novo Nordisk, Beijer Alma og Gjensidige. Aktiv andel var 60.
Globale aksjer
Ved månedsslutt kunne de amerikanske markedene vise til negativ avkastning i løpet av måneden, men hvor verdensindeksen fikk en positiv utvikling. Målt i dollar ble avkastningen for S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen hhv. -0,8%, -3,3% og 0,7%. Målt i norske kroner ble de samme tallene noe svakere da den norske kronen styrket seg i februar. Da var tallene hhv. -1,8%, -4,3% og -0,3%. De aller fleste selskapene i verdensindeksen har avlevert kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2025. Aggregert sett var det nok en gang få store overraskelser å spore. Av 1210 selskaper har 1002 rapportert, og aggregert sett slo de forventningene både på salg og inntjening. Videre har nyhetsbildet nok en gang vært preget av geopolitikk. Konflikten i Midtøsten fikk en ny dimensjon da USA og Israel innledet angrep mot Iran og dets lederskap i månedens siste dag. Omentrent en femtedel av all oljeproduksjon går gjennom Hormuz-stredet, og Iran har tidligere truet å stenge denne passasjen. Frykten er at en slik øvelse vil føre til betydelig økning i energipriser. I tillegg til dette har markedet fått en reprising av programvareselskapene. Dette fallet skyldes en frykt for at løsninger innen kunstig intelligens (KI) vil kunne erstatte store deler av det programvareselskapene leverer. Claude Code levert av Anthropic leverte nylig en ny løsning innen det som kalles Agentic AI, og som gjorde at denne frykten fikk tilløp.
Ser vi på sektoravkastningen var nok en gang energi og materialer sektorene med best utvikling. Forsyning hadde også en sterk måned. Disse sektorene hadde en avkastning på 9,1%, 10,5% og 9,1% målt i dollar. Sektorene med lavest utvikling ble kommunikasjon, IT og forbruk med en avkastning på hhv. -4,1%, -3,5% og -3,3%. Også denne måneden var det programvareaksjer som hadde en utrolig svak utvikling, og endte måneden -10% målt i dollar. Hittil i år har programvareaksjene falt med -21% målt i dollar. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper ser vi at det var aksjer med lave prissvingninger som hadde best utvikling. Dette er typisk når markedene er usikre. Verdiaksjer og momentumaksjer hadde også en hederlig utvikling. Vekstaksjer var faktorgruppen med lavest verdiutvikling.
Kikker vi på bidrag fra ulike deler av porteføljen for måneden, var det allokering til sektoren og aksjevalg innad sektoren kapitalvarer, bil og bildelprodusenter samt undervekten i programvareaksjer som bidro mest for fondet. Bank, transport og finanstjenester bidro mest negativt til fondet. I tråd med investeringsprosessen for fondet ble det i løpet av måneden foretatt justeringer i takt med observasjonene og endringer i fondets sentimentsfilter og fondets fundamentale modell. Fondet justerte ned i selskaper innen teknologi, programvare og forsikring. Fondet økte i selskaper innen energi, kapitalvarer og matvareprodusenter. Ved månedsslutt har fondet størst overvekt i sektorene energi, industri og materialer, og størst undervekt i sektorene kommunikasjon, forbruk og IT. Ser vi på fondets faktoreksponering har fondet en god overvekt i verdiaksjer og momentumaksjer. Fondet har en undervekt kvalitetsaksjer og i aksjer med lave prissvingninger. Fondet har, og vil ofte ha en stor overvekt i momentumfaktoren på grunn av fondets sentimentsfilter som benyttes i investeringsprosessen.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 5,91 % |
| Alfred Berg Aktiv | 6,81 % |
| Alfred Berg Norge | 7,22 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | 3,73 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Nordic | -1,65 % |
| Globale aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Global | 3,30 % |