Månedsrapport april 2025
Økonomi og renter
Noen ganger er det vanskelig å forklare hva som var viktig for økonomien og markedene i foregående måned. April 2025 var ikke en sånn måned. «Liberation Day» og påfølgende opp- og nedskaleringer av toll og trusselen om å sparke den amerikanske sentralbanksjefen har vært helt definerende for de siste ukene. Den første uken falt aksje- og kredittmarkedene vesentlig, men ingenting av dette så ut til å avskrekke Trump.
Når det er turbulens i finansmarkedene, pleier investorene å flykte inn i amerikanske dollar og -statsobligasjoner. Denne gangen så vi det motsatte. Om dette var motivert av frykt for hva Trump kan finne på med restrukturering av statsgjelden, økt inflasjon pga. tollene samtidig med resesjon i økonomien, lavere kredibilitet for USA som land eller pengetrykking er uklart. Trolig en kombinasjon av alle disse. Uansett var effekten at aksjer, kreditt, USD og US statsobligasjoner falt samtidig. Noe som ikke har skjedd i moderne tid. Konsekvensen var at det begynte å komme røyk ut av maskinrommet i rentemarkedet. Vi var trolig ganske nærme et punkt hvor statsmarkedet i USA ville gå ut av kontroll. Og det var dette som til syvende og sist førte til at man roet ned tollkravene. Statsobligasjoner er ofte kjedelig, men fremdeles kongen av finansmarkedet.
Etter at tollene ble satt på pause, og det ble klart at man ikke skulle sparke sentralbanksjef Jay Powell, gikk man i svært positiv modus og flere markeder er nå tilbake til nivåene før Liberation Day. Vel å merke er ikke absolutt alt som før, og et relevant poeng er hva som har skjedd under overflaten; under all støyen fra tollkrigen. De harde dataene viser at mye i økonomien går brukbart. Renser man det tilsynelatende svake amerikanske BNP-tallet (på -0.3% q/q) for engangseffekter i lageroppbygging i påvente av Liberation Day ender vi opp med at amerikansk økonomi vokser med 1.5-2.0% p.a. Arbeidsmarkedet i USA er fremdeles også i grei form. Likevel aner rentemarkedet at risikoen for resesjon øker noe, og lange renter har trukket nedover, ca. -0.25% i USA, Europa og Norge.
I Norge forventer markedet nå rentekutt på ca. -1.2% innen neste høst, mens man for en måned siden trodde på snaue -0.75%. Kredittmarkedet har kommet seg på beina siden krisen i starten av måneden, men kredittpåslagene for norsk, svensk og europeisk investment grade kreditt har økt 0.05%-0.2%.
April ble en måned for historiebøkene, sparket i gang av den såkalte «Liberation Day» i USA 2. april. President Trump lanserte tariffer mot alle verdens land, med tollsatser på et mye høyere nivå enn forventet på forhånd. Risikopremiene steg kraftig i en uke, med utslag ikke sett siden pandemien brøt ut for fem år siden. Aksjemarkedene falt kraftig. Prisene på nordiske høyrenteobligasjoner falt i alle risikoklassene. I følge DNB Markets steg risikopremiene i nordisk høyrente med rundt 130 basispunkter til en topp på 543 bps i midten av måneden. Risikopremiene økte mer i det norske markedet for høyrenteobligasjoner enn i det svenske, hovedsakelig drevet av ulik sektor- og industrisammensetning. Etter en uke med høy usikkerhet og volatilitet, samt nervøse markeder så reviderte den amerikanske administrasjonen forslaget til tariffer.
Det ble introdusert en mye lavere 10% tollsats for alle land, bortsett fra mot Kina, og en 90 dagers utsettelse for å gi rom for forhandlinger. Finansmarkedene reagerte med å sende børsene rett til værs, og risikopremiene i obligasjonsmarkedet ned. Den amerikanske presidenten rakk også i løpet av måneden og legge press på sentralbanksjefen i FED for å få kuttet renten. Det ble truet med at Powell skulle få sparken, men dagen etter ble dette trukket tilbake, og det førte bare til økte svingninger i markedet. Den store usikkerheten nå er fortsatt handelskrigen mot Kina, hvor det er innført en toll på 145% på varer fra Kina som importeres inn til USA. Det er også en generell usikkerhet og uforutsigbarhet i markedet fra dag til dag, som vi tror vil føre til at risikopremiene vil etablerte seg på et høyere nivå fremover.
For våre høyrentefond var mye av verditapene reversert ved utgangen av måneden. Det kan virke som de fleste høyrenteinvestorene taklet situasjonen bra, og at de fleste forvalterne hadde kontantreserver til å møte innløsninger fra kunder. Vi solgte noen bankobligasjoner (AT1) med lav yield og noen andre små posisjoner, men ikke noe dramatisk. Vi hadde solide kontantandeler i fondene ved inngangen til måneden, ettersom vi i lang tid har hatt et noe konservativt markedssyn. Annenhåndsmarkedet fungerte rimelig bra i april, hvor obligasjoner i de fleste risikoklasser ble handlet. Ved utgangen av måneden var det fortsatt en økt premie i nordisk høyrente sammenlignet med europeisk, hvilket har gitt tilbake noe av den attraktive merverdien i Norden, slik vi ser det.
iTraxx Crossover økte med 100 bps til 428 bps 9. april, før risikopremiene falt igjen med 78 bps de siste tre ukene av måneden for å stenge på 350 bps. Den energitunge US HY Energy indeksen økte med 108 basispunkter til 494 bps, påvirket av betydelig lavere oljepris. Det amerikanske aksjemarkedet endte blandet denne måneden, hvor S&P 500 endte måneden ned -0,8 %, mens Dow Jones falt -3,2 %. Nasdaq klarte å ende positivt med 0,9 %. Oslo Børs hadde en negativ måned, med en nedgang på -1,9 %. Oljeprisen falt med hele -15,5 % til USD 63,12 per fat ved månedsslutt. Den norske kronen svingte mye, og svekket seg den første uken for så å styrke seg igjen. Målt ved i44-indeksen (importvektet valutakurv) svekket kronen seg med 1,6, % måneden under ett. Volatilitetsindeksen (VIX), også omtalt som fryktindeksen, økte betydelig til 24,7 (+11 %), med en topp på 52,3 i løpet måneden.
Etter tre måneder med rekordhøy aktivitet i markedet for utstedelser av nye obligasjoner, tok det brått slutt i april. To nye utstedelse som ble plassert i slutten av mars hadde innbetaling i april, og det var lån utstedt av Servatur Holding AS og refinansieringen av Force BidCo. Noen andre selskaper som var i markedet og sydde sammen interesse for nye låneopptak trakk seg fra transaksjonsprosessen da markedet stupte i starten av måneden. Hittil i år er det utstedt rundt NOK 100 milliarder i nye obligasjonslån. Vi forventer at primærmarkedet vil starte opp igjen om ikke lenge, men kanskje med et mer selektivt utvalg av selskaper og på et høyere kredittpremienivå sammenlignet med for en måned siden. Vi forventer også et mer av-og-på marked, styrt av økt volatilitet og usikkerhet.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,28 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 1,03 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss | 0,20 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,05 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,70 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 1,84 % |
| Alfred Berg Nordisk Ansvarlig Kapital | -0,17 % |
| Alfred Berg Income | -0,06 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield | -0,44 % |
Aksjemarkedet i april
Norske aksjer
Hovedindeksen endte ned 1,9% i april, mens den er opp 4,35% hittil i år. En begivenhetsrik måned, hvor tollsatser forble det dominerende fokus. Usikkerheten gav tidvis store utslag på børsene, inkludert Oslo Børs. Hovedindeksen svingte fra 1362 på det laveste på starten av måneden, til å ende 9% høyere på månedens siste handelsdag. Frykten, målt ved «fryktindeksen» VIX (Chicago Board Options Exchange Volatility Index) som er ett estimat på forventet volatilitet på S&P 500, har vært historisk høy. I løpet av måneden gikk den over 50, godt over historisk gjennomsnitt på i underkant av 20. Kongsberg Gruppen ledet nok en gang an som største positive bidragsyter, tett fulgt av de relativt defensive aksjene Orkla og Telenor. Ikke unaturlig etter store svingninger. Største negative bidrag kom fra Equinor og Aker BP dratt ned av den svake utviklingen i oljeprisen. Her var det Opec sin beslutning om å øke tilbudet som var driveren til prisendringen, men også frykt for lavere vekst som en følge av endring i tollsatsene. Når det gjelder rapporteringssesongen for Q1, har tallene så langt vært bedre enn ventet på aggregert nivå. Det viktigste i disse usikre tider er imidlertid kommentarer rundt fremtiden.
Industri var sektoren som bidro mest positivt på Hovedindeksen forrige måned. Utover Kongsberg Gruppen (+8,7%), hvor forventinger om fortsatt økt investering i forsvar er hoveddriver, var Tomra (9,0%) og Norwegian Air Shuttle (13,6%) de aksjene som bidro mest innenfor sektoren. Norwegian Air Shuttle har nytt godt av svakere dollar og lavere oljepris i det siste. Autostore var sektorens svakeste denne måned, ned 49,7%. Selskapet kom med kvartalstall langt under forventing. Ifølge selskapet skyver kundene på investeringer grunnet usikkerhet knyttet til toll og makro generelt. Austostore er selskapet som er ned mest så langt i år på Hovedindeksen. Andre selskaper verdt å nevne som har fått merke de nye tollsatsene godt på kursutviklingene i år er bilfraktselskapene Hoegh Autoliners og Wallenius Wilhelmsen. Til tross for at de var opp i april er de så langt ned 19,5% og 4,7% i år. Det kommer også en del nybygg inn i markedet. Kommunikasjonssektoren bidro nest mest, med Telenor opp 3,8% og Schibsted opp 9,7%. Schibsted har falt mye etter kapitalmarkedsdagen i fjor. Analytikerforventningene falt i etterkant, men har flatet ut i det siste.
2025 har vært ett tungt år for oppdrettsaksjene som i tillegg til Orkla utgjør konsumsektoren. Orkla har vært den store stjernen i sektoren, opp nesten 30% i år og 9% i april. Når det gjelder oppdrett er Mowi opp i år (0,2%), mens Salmar (-3,5%), Lerøy (-5,9%) og Bakkafrost (-17,6%) er ned. Tollsatser er en årsak, men prisen har vært godt under forventing så langt grunnet store volum og god biologi. I påskeuken var prisen opp i over NOK 90/kg grunnet lite volum, men prisøkningen opp mot påsken som vi vanligvis ser uteble. Etter påske falt prisen tilbake til 60-tallet igjen. I april måned var Salmar og Bakkafrost opp henholdsvis 1,7% og 5,3%, mens de andre endte i rødt.
Energi var den tyngste sektoren i april. Oljeprisen falt hele 15% fra utgangen av mars til utgangen av april. Gassprisen falt over 20% (Britisk naturgass), og lagrene i Europa er på rundt 40% for øyeblikket. Dette tynget naturligvis aksjene. Mens Equinor (-14,6%) og Aker BP (-10,5%) var de to som bidro mest negativt, var det TGS som falt mest (22,4%). Sistnevnte på frykt for lavere investeringer i seismikk. Så langt har ikke de store oljeselskapene meldt om så store endringer i investeringsprogrammene sine. Dog, vedvarer dette prisnivået vil nok flere melde om endringer enn hva vi har vært vitne til så langt. Resten av oljeservice selskapene i sektoren var også ned i april. Lyspunktene var Flex (+3,2%), Hafnia (10,8%) og Frontline (13,7%) som endte i grønt. Tankratene løftet seg gjennom måneden på Opec sin beslutning om å øke volum. I tillegg har USA innført ytterligere sanksjoner mot skyggeflåten, som reduserer den operative flåten.
Nordiske aksjer
Det har alltid vært risiko i aksjemarkedet. April var måneden da vi ble presentert for en ny type risiko, som man neppe har lest så mye om i finanslærebøkene, nemlig risikoen ved politiske pressekonferanser og kommunikeer. Det er det som skapte de største svingningene i verdensaksjemarkedet gjennom april.
Den underliggende substansen er en stadig voksende misnøye med det som oppfattes som skjevheter i internasjonal handel. Denne misnøyen har etter hvert blitt et politisk tema. Substansen er i seg selv ikke ny – det nye er stilen og kraften i hvordan dette fremføres. Så det at april ble en turbulent måned, skyldes først og fremst politikk. Det gjenstår å se i hvilken grad politisk uro har forårsaker reelle økonomiske konsekvenser.
Rapporteringssesongen for første kvartal er i gang. For Alfred Berg Nordic Gambaks vedkommende har ca. to tredjedeler av selskapene levert, og resultatet foreløpig er et aggregert salg på 1% under konsensus, mens aggregert fortjeneste er 4% over konsensus. Det er selvfølgelig store, individuelle forskjeller. Sterkeste sektor i Norden gjennom april måned var eiendom, foran kommunikasjonstjenester og konsum. Svakest var IT og energi. For Alfred Berg Nordic Gambaks vedkommende var det industri som var fondets største bidragsyter vs. indeks, fulgt av forbruk og helse. Fondet har for tiden ingen eiendomseksponering, slik at når den sektoren gjør en god måned, vil det isolert sett være negativt for fondets avkastning vs. Indeks. I april kompenserte de andre sektorene for dette.
Den største sektoren i Alfred Berg Nordic Gambak er fremdeles industri, foran finans og helse. På relativ basis – dvs. målt mot indeks – har nå forbruk blitt største sektorbet, foran kommunikasjonstjenester og IT. Største undervekter på sektorbasis er eiendom, energi og materialer. Blant enkeltaksjer var største relative bidragsytere Mildef Group med en oppgang på 28% (0,7 % i porteføljebidrag, Dynavox Group med en oppgang på 45% (0,7% i porteføljebidrag) og Clas Ohlson, med en oppgang på 20,6% (0,5% i porteføljebidrag).
Største posisjoner blant enkeltaksjer ved utgangen av april var Ambea (5,1%), Securitas (4,4%), og Handelsbanken (3,6%). Gjennom april har vi vektet oss opp i bl.a. ISS, Betsson og Mildef Group. Vi har solgt oss ned i Sweco, ABB og Konecranes. Aktiv andel var 74,8.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 1,41 % |
| Alfred Berg Aktiv | 0,35 % |
| Alfred Berg Norge | -0,11 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | 1,81 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Nordic Gambak | 5,39 % |