Månedsrapport juli 2026
Økonomi og renter
Tale er sølv, men er taushet virkelig gull? Den ferske Fed-sjefen nekter fortsatt å gi veiledning om neste trekk, og lot renten stå på 3,50–3,75 % i slutten av juli – med tre komitémedlemmer som stemte for heving. Uten holdepunkter å lene seg på, og med fornyet inflasjonsuro, sendte markedet lange amerikanske renter til de høyeste nivåene på rundt 15 år. Den korte enden steg knapt – 1-årsswapen bare 3 bp, mot 22 bp for 10-åringen. Foreløpig har tausheten gitt brattere kurve og større svingninger. Om det er gull, er vi mindre sikre på.
Bakteppet var at våpenhvilen mellom USA og Iran brøt sammen, med nesten full stans i Hormuz-stredet. Oljeprisen steg rundt 25 prosent gjennom måneden – fra om lag 70 til 90 dollar fatet, så vidt innom tresifret – før nye forhandlinger ved månedsskiftet sendte den tilbake mot lave 80-tall. Renteforventningene fulgte energiprisene opp over hele linjen: europeiske swaprenter steg 21–29 bp og svenske hele 24–35 bp. I Sverige er kjerneinflasjonen riktignok fortsatt lav, på 0,4 %. Tjenesteprisene har overrasket på oppsiden to måneder på rad, BNP steg sterke 1,4 % i andre kvartal, og markedet priser nå en Riksbank-heving innen årsskiftet. ECB holdt som ventet renten i ro på 2,25 %, men budskapet lente tydelig mot mer innstramming. Med foreløpige inflasjonstall på 2,9 % i juli, og kjerne på 2,5 %, priser markedet en ny heving allerede i september.
Norge var avvikeren. Kjerneinflasjonen falt fra 3,4 til 2,7 % i juni, hele 0,6 prosentpoeng under Norges Banks anslag – riktignok med et forbehold, ettersom tekniske problemer hos SSB forsinket kjernetallet. Overraskelsen forankret likevel den korte enden: 1-årsswapen steg bare 5 bp, mens 10-åringen fulgte utlandet opp 22 bp. Markedet venter fortsatt én heving til fra dagens 4,25 %, men om den kommer i august eller september, avgjøres trolig av inflasjonstallene for juli – publisert bare to dager før rentemøtet 12. august.
Kredittmarkedet tok nok en gang uroen med ro. Norske påslag var omtrent uendret, med senior bank og kraft 1–2 bp inn, og europeisk og svensk IG tilnærmet flatt. Amerikansk kreditt gikk derimot ut – IG rundt 4 bp og high yield 15 bp – i takt med svakere teknologiaksjer mot slutten av måneden. Samlet prises kreditt fortsatt stramt, og lite tyder på stress.
Juli var en relativt rolig måned i det nordiske høyrentemarkedet, noe som er normalt på denne tiden av året. Når det er sagt, innebærer den økende andelen internasjonale (ikke-nordiske) utstedere i markedet at sommerferien starter noen uker senere enn tidligere. Det ble utstedt nye obligasjoner for om lag 15 milliarder kroner i løpet av måneden, og det var også en viss handelsaktivitet i første halvdel av juli. Kredittspreadene i det nordiske høyrentemarkedet var stort sett uendret, mens det mer likvide europeiske markedet opplevde en svak økning i spreadene. Markedene generelt ble påvirket av den vedvarende konflikten mellom Iran og USA spenningene rundt Hormuzstredet. Våpenhvilen mellom USA og Iran, som ble inngått i juni, brøt sammen i juli. Dette førte til en kraftig oppgang i oljeprisen, som steg fra rundt 72 USD til over 100 USD per fat. Konflikten medførte også at Hormuzstredet igjen i praksis ble stengt, og skipstrafikken ble redusert til kun noen få fartøy per dag. Mot slutten av måneden skapte signaler om nye samtaler mellom partene en viss optimisme, og oljeprisen falt noe tilbake. Den amerikanske sentralbanken (Fed) holdt styringsrenten uendret. Makrotallene var blandede, med avtakende BNP-vekst, men også lavere inflasjon enn forventet. Når det gjelder utviklingen i det nordiske høyrentemarkedet, ser vi flere tydelige trender. Andelen ikke-nordiske utstedere fortsetter å øke. Ifølge DNB Carnegie kom 56 % av emisjonsvolumet hittil i år fra ikke-nordiske selskaper, opp fra 33 % i fjor. Samtidig var andelen førstegangsutstedere rekordhøy, med over 50 %. Emisjonene blir også større i gjennomsnitt, noe vi ser som positivt fordi det gir bedre likviditet og er godt tilpasset veksten i både høyrentefondene og markedet generelt. En annen trend er at mer enn halvparten av emisjonsvolumet har vært med fast rente, noe som gjør det mer krevende å holde rentefølsomheten (durasjonen) lav. Olje- og offshoresektoren sto for om lag 30 % av emisjonsvolumet hittil i år, ifølge DNB Carnegie. Basert på Stamdata anslås størrelsen på det nordiske høyrentemarkedet nå til 72 milliarder euro, opp fra 61,5 milliarder euro ved utgangen av 2025.
I juli økte iTraxx Crossover med 16 basispunkter til 260 basispunkter. Den amerikanske US HY Energy Index utviklet seg i motsatt retning og falt med 13 basispunkter til 216 basispunkter ved månedsslutt. De brede amerikanske aksjemarkedene endte stort sett uendret, mens teknologiselskapene hadde en svak måned. S&P 500 falt med 0,1 %, mens Dow Jones steg med 0,3 %. Teknologiindeksen Nasdaq falt 3,2 %. Stockholmsbørsen (OMX30) steg med 1,4 %, mens Oslo Børs (OSEBX) hadde en sterk måned med en oppgang på 5,8 %, drevet av at oljeprisen ved månedsslutt var 90,1 USD per fat, 23,6 % høyere enn ved inngangen til måneden. Den norske kronen styrket seg, og målt ved importveid valutakursindeks (I-44) styrket kronen seg med 3,2 %. Markedsvolatiliteten falt noe, og VIX-indeksen endte på 16 %.
Som nevnt var markedet for nye obligasjonsutstedelser fortsatt relativt aktivt i juli, til tross for sommerferien. Det ble gjennomført syv emisjoner med et samlet volum på om lag 15 milliarder kroner. To store transaksjoner sto imidlertid for rundt 80 % av volumet. Oljeserviceselskapet McDermott International utstedte en ny femårig obligasjon på 550 millioner USD, mens NES Fircroft refinansierte eksisterende gjeld og utstedte en ny femårig obligasjon på 650 millioner USD. Vi forventer at primærmarkedet vil være relativt rolig i august, men gitt den sterke likviditeten og en solid pipeline av planlagte transaksjoner, forventer vi en aktiv høst fra september og utover. Markedets oppmerksomhet vil fortsatt være rettet mot geopolitikk, inflasjon og renteutviklingen.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,40 % |
| Alfred Berg Obligasjon | -0,32 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordic Short Term | 0,38 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,32 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | -0,38 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | -1,34 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | 0,44 % |
| Alfred Berg Income | 0,24 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | 0,41 % |
Aksjemarkedet i juli
Norske aksjer
Hovedindeksen var opp hele 5,8 % i juli og tok dermed igjen nedgangen fra måneden før. Oljeprisen forklarer som vanlig en stor del av de kortsiktige svingningene på Oslo Børs. I tillegg var det mange kvartalsresultater fra tungvekterne på børsen denne måneden. Så langt i resultatsesongen har det vært en jevn fordeling av positive og negative overraskelser.
Energisektoren var den største positive bidragsyteren til børsoppgangen. En ny opptrapping av krigen i Midtøsten løftet oljeprisen, og dro med seg de fleste aksjene i sektoren. Equinor steg hele 23 prosent og utgjorde alene mer enn halve månedens børsoppgang.
Finanssektoren var den nest største positive bidragsyteren til børsoppgangen. Storebrand steg etter gode kvartalstall, ellers var sektoren påvirket av positiv utvikling internasjonalt. Jevnt over forventes det høyere renter noe som er positivt for bankaksjene. Resultatmessig leverte de fleste selskapene noenlunde på linje med forventningene.
Konsumsektoren bidro også positivt etter en bra utvikling for oppdretterne. Lakseprisen strammet seg til i slutten av måneden etter lang tid med skuffende utvikling. De fleste oppdrettsaksjene kunne vise til tosifret prosentvis oppgang i løpet av måneden. Orkla som er den eneste av de store selskapene i sektoren utenfor oppdrett viste en flat utvikling.
IT-sektoren var den største negative bidragsyteren etter kraftig fall for Nordic Semiconductor og Kitron. Aksjene i sektoren har vært svært volatile internasjonalt, særlig aksjer som kan relateres til kunstig intelligens. Dette smitter over på andre aksjer innenfor teknologisektoren.
Nordiske aksjer
Det var konkurranse om oppmerksomheten i det internasjonale aksjemarkedet i juli. Den hardeste kampen om oppmerksomheten stod mellom utviklingen i Midtøsten, særlig Hormuzstredet, selskapsrapporteringen for 2. kvartal og den fortsatte handelskrigen mellom USA og Kina, med EU som litt mer forsiktig deltaker. Denne troikaen av begivenheter har holdt Russlands invasjon og fortsatte krigshandlinger mot Ukraina i bakgrunnen.
Rapporteringssesongen i Norden har så langt vært begivenhetsrik. Aggregert sett har omsetning vært bra, men bunnlinjen litt under forventet. Utslagene har vært størst innen forbruk og helsesektoren, men også flere industriselskaper har opplevd store kursutslag. Flere av tungvekterne har sving over 5% i løpet av rapporteringsdagen.
Alfred Berg Gambak Nordic har fortsatt en overvekt av energiaksjer, først og fremst på grunn av en stor overvekt i Neste i Finland. Marginen på raffinerte oljeprodukter stiger, og det smitter også over på selskapets forretningsområde nr. 2, som er biodrivstoff. Alfred Berg Gambak Nordic er også overvekt materialsektoren. Fondet har en undervekt av industri, og er fremdeles helt ute av eiendomssektoren.
Beste sektor i Norden gjennom juli var energi, fulgt av finans og konsum. Svakest var teknologisektoren, smittet av et fall særlig innen halvledere internasjonalt. På relativ basis var beste sektor i juli materialer, fulgt av finans. Svakest var helsesektoren og industri.
Blant enkeltaksjer var største bidragsytere Storebrand, med en oppgang på 8,4%, (0,3% i porteføljebidrag), Nokia med en nedgang på 33,2% (0,2% i porteføljebidrag siden fondet er undervektet) og Novo Nordisk, med en nedgang på 6,0% (0,2% i porteføljebidrag). Største negative bidragsytere på relativ basis var Attendo, som falt 11,3% (-0,4%). Equinor som steg 23,2% (-0,3%) og NKT, som falt 12,6% (-0,3%).
Største posisjoner blant enkeltaksjer ved utgangen av juli var Neste (4,9%), Danske Bank (4,7%), og ISS (4,6%). Gjennom juli har vi vektet oss opp i bl.a. Atlas Copco, Novo Nordisk og Volvo. Vi har vektet ned i Wartsila, Ericsson og Nokia. Endring i vekting inkluderer endringer som skjer som resultat av kursbevegelser. Aktiv andel var 63.
Globale aksjer
Aksjemarkedene fikk en ruglete måned og det var flere drivere som preget utviklingen i ulike retninger. Avkastningen blant de store internasjonale aksjemarkedene representert av S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen ble hhv. 0%, 0,5% og -3,2% målt i dollar. Målt i norske kroner ble avkastningen betydelig svakere, da hhv. -4,3%, -3,8% og -7,3%, på grunn av at kronen styrket seg ytterligere mot dollaren. Driverne som påvirket aksjemarkedene i stor grad var den amerikanske sentralbankens rentebeslutning, konflikten rundt Iran og USA samt resultatrapporteringen fra de ulike selskapene. Det er ca. 760 av 1190 selskaper som har avgitt sine kvartalsrapporter og aggregert sett har de fleste slått forventningene. Blant de amerikanske teknologigigantene var det fokus på de store investeringene som gjøres mot kunstig intelligens og datasenter, og de ble et skille mellom selskapene som kan vise til økning i skyløsningene sine. Det var Amazon og Microsoft som overrasket positivt pga. dette, mens Meta skuffet primært på økte kostnader.
Ser vi på sektoravkastningen for MSCIs sektorindekser var det energi som var soleklart best med 12,7% målt i dollar. Dette skyldes økte energipriser på grunn av uroen knyttet til Iran og USA konflikten. Deretter var finans og eiendomssektoren som kunne skilte med en avkastning på hhv. 6,5% og 2,9% målt i dollar. På den andre enden av skalaen var det IT som hadde klart lavest avkastning på -4,1% målt i dollar. Forsyning og industri kom like bak med en avkastning på hhv. -1,4% og -1,1%. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper ser vi at det var verdiaksjer og aksjer med lave prissvingninger som hadde best utvikling gjennom måneden. Momentumaksjer var klart dårligst. Vekstaksjer var også godt bak verdensindeksen.
Kikker vi på bidrag fra ulike deler av porteføljen for måneden, var det aksjevalg innad sektoren media og kommunikasjon samt bilprodusenter som bidro mest positivt til fondet. Aksjevalgene innad sektorene teknologi, kapitalvarer og halvledere bidro mest negativt til fondet. I tråd med investeringsprosessen for fondet ble det i løpet av måneden foretatt justeringer i takt med observasjonene og endringer i fondets sentimentsfilter og fondets fundamentale modell. Fondet justerte ned i selskaper innen teknologi, energi og programvare. Fondet økte i selskaper innen kapitalvarer, farmasi og bank. Ved månedsslutt har fondet størst overvekt i sektorene finans og industri, og størst undervekt i sektorene kommunikasjon og forbruk. Ser vi på fondets faktoreksponering har fondet en god overvekt i verdiaksjer og momentumaksjer. Fondet har en marginal undervekt kvalitetsaksjer. Fondet har, og vil ofte ha en stor overvekt i momentumfaktoren på grunn av fondets sentimentsfilter som benyttes i investeringsprosessen.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 4,27 % |
| Alfred Berg Aktiv | 5,97 % |
| Alfred Berg Norge | 5,21 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | 2,69 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Nordic | -3,19 % |
| Globale aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Global | -8,50 % |