Månedsrapport Mars 2026
Økonomi og renter
Mars var dominert av den eskalerende konflikten i Iran, som sendte energiprisene kraftig opp og gjenopplivet inflasjonsbekymringene. Forventningen til inflasjon i eurosonen det neste året nær doblet seg fra 1,80 til 3,37 %. ECB signaliserte mulige rentehevinger som respons, og flere medlemmer åpnet for å heve renten på møtet i april dersom krisen vedvarer. I UK var responsen også resolutt. Ingen renteendring, men klokkeklar kommunikasjon at man var «ready to act» og vil forsvare inflasjonsmålet med alle midler. Samtidig viste det amerikanske arbeidsmarkedet tegn til avkjøling, med en reduksjon i antall ansatte – det laveste nivået siden 2020. Samtidig fremhevet Fed at inflasjon fortsatt er den mest fremtredende risikoen – også før konflikten i Iran. Det er tydelig at sentralbanker og markeder legger klart mest vekt på inflasjonsrisikoen – og lite på effekten på vekst og arbeidsmarkedet.
Nærmere hjemme holdt Norges Bank renten uendret på 4,0 %, men overrasket markedene ved å signalisere sannsynlige rentehevinger på kommende møter. Den offensive dreiningen kom til tross for at høyere inflasjon allerede hadde løftet rentebanen mer enn analytikerne hadde ventet.
Renteforventninger globalt steg betydelig gjennom mars. I Norge endte forventingene for de neste årene opp 0,33-0,47 %, mens Sverige og Europa så endringer mellom 0,46-0,66 %. Dette til tross for et overraskende fall i svensk kjerneinflasjon til 1,1 % mot slutten av mars.
I tråd med økt usikkerhet om verden, vekst og inflasjon steg kredittpåslagene. Europeisk IG gikk ut 0,1-0,2 %. Tilsvarende endringer så vi også i Norge, mens svensk investment grade med et større innslag av rentesensitiv eiendomseksponering steg 0,2-0,3 % i snitt. Mindre dramatisk enn rentemarkedet, men likefult en form for reprising. Kredittpåslagene er nå på et gjennomsnittlig nivå sett i lys av de siste ti årene.
Mars var en begivenhetsrik måned, som startet med at USA og Israel angrep Iran den siste dagen i februar. Dette hadde stor innvirkning på oljeprisen, som steg kraftig (+63 %). Alle finansmarkeder ble påvirket, og for hver dag krigen fortsatte økte usikkerheten rundt de langsiktige konsekvensene for verdensøkonomien. Innledningsvis var effekten på det nordiske high yield-markedet relativt begrenset, men med noe lavere likviditet og små prisbevegelser. Det var ingen tegn til tvangssalg, noe som indikerer tilstrekkelige kontantbuffere. Primærmarkedet holdt seg åpent, men emisjonene som kom til markedet var noe mer blandede og besto i stor grad av «non-core» nordiske high yield-utstedere. Syv emisjoner ble plassert med en yield over 10 %. Obligasjoner innen olje- og offshoresektoren steg som følge av høyere oljepris. Generelt var mars en svak måned for high yield, med den nordiske HY-indeksen ned -0,3 %, den første negative måneden siden april 2025, ifølge DNB Carnegie. Stengingen av Hormuzstredet i Midtøsten påvirker rundt 20 % av verdens oljemarked. Dersom Hormuz forblir stengt over lengre tid, mener mange energianalytikere og tradere at oljeprisen må betydelig høyere for å balansere tilbud og etterspørsel. Frykt for høyere inflasjon og høyere renter bidrar ytterligere til usikkerheten. Den 10-årige amerikanske renten steg 40 basispunkter til 4,32 %, og 5-års NOK swap rente steg også 40 basispunkter til 4,61 %. Den svenske 5-års renten steg hele 59 basispunkter til 2,86 %. På rentemøtet i mars, etter inflasjonstall som var høyere enn forventet, åpnet Norges Bank for renteheving i år og diskuterte også en umiddelbar økning for å dempe inflasjonen. Markedet priser nå inn 2–3 rentehevinger i Norge i år, etter å ha startet året med forventninger om rentekutt. I Sverige ventes det også 2-3 hevinger i år. Markedene avsluttet den volatile måneden positivt etter at president Donald Trump signaliserte vilje til å avslutte krigen og kunngjorde at diplomatiske forhandlinger var i ferd med å få fart.
I mars økte iTraxx Crossover med 93 basispunkter (bp) til 353 bp. Omtrent 32 basispunkter av økningen skyldtes imidlertid rulleeffekter i forbindelse med halvårlig endring av indekssammensetningen. US HY Energy Index gikk motsatt vei og falt med 15 bp til 262 bp ved månedsslutt. Aksjemarkedene i USA endte i negativt territorium, til tross for en kraftig oppgang på den siste dagen i måneden. S&P 500 falt -5,1 %, mens Dow Jones falt -5,4 %. Teknologiindeksen Nasdaq falt -4,8 %. Den Svenske børsen (OMX 30) falt hele 9,1 %, mens den bredere benchmarkindeksen falt 8,1 %. Oslo Børs (OSEBX) hadde derimot en sterk måned, med en oppgang på 9,3 %, drevet av at oljeprisen steg 63,3 % og endte på USD 118,35 per fat ved månedsslutt. Den norske kronen svingte, men endte omtrent uendret. Målt ved i44-indeksen (importvektet valutakurv) svekket NOK seg med 0,2 %. Markedsvolatiliteten (VIX) økte med 27 %.
Som nevnt var emisjonsmarkedet fortsatt relativt aktivt i mars, med NOK 25 milliarder i nye lån fordelt på 27 utstedelser. Det var mange ikke-nordiske utstedere, og de fleste emisjonene var ikke relevante for våre fond. Vi deltok i noen refinansieringstransaksjoner. Mot slutten av måneden avtok aktiviteten i primærmarkedet i forkant av påskeferien. Vi forventer at primærmarkedet vil være aktivt fra midten av april, forutsatt at krigen i Iran ikke eskalerer med tilhørende økning i risikopremier og volatilitet. Potensielt svakere økonomier kan føre til økte misligholdsrater, og høyere inflasjon og renter bidrar også til økt usikkerhet.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,21 % |
| Alfred Berg Obligasjon | -1,43 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordisk Likviditet Pluss ACC | 0,21 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | -0,24 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | -1,59 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | -3,38 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | -0,82 % |
| Alfred Berg Income | -0,79 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | -0,49 % |
Aksjemarkedet i mars
Norske aksjer
Hovedindeksen endte opp 9,3% i mars. Intense angrep i Midtøsten og følgelig redusert tilbud av blant annet olje og gass fra regionen kombinert med økt usikkerhet har hatt stor innvirkning på prisen på ulike kursdrivere denne måneden. En av konsekvensene av høyere priser på olje og gass er høyere inflasjon, som allerede er blitt synlig i rentesettingen. Her hjemme holdt Norges Bank renten uendret på rentemøtet. Dog, det ble signalisert høyere rente.
Den største bidragsyteren var energisektoren. Primær driver var olje og gass-selskapene Equinor (+49%), Aker BP (+26%) og Vår Energi (+42%). Driveren var et krigsutløst race i hoveddriverne, gass og olje som en følge av nedstengingen av Hormuz stredet hvor en stor del av transporten av olje og gass går. Frontline (-1%) og CMB Tech (-10,7%) var de eneste selskapene i rødt denne måneden. For tank falt ratene en del tilbake etter å ha styrket seg gjennom store deler av første kvartal. Bakgrunnen var frykten for lavere flåteutnyttelse som en følge av nedstegningen av stredet. Sektoren som bidro nest mest var materialer, forårsaket av Yara og Norsk Hydro. Igjen var krigen i Midtøsten driver.
Tredje største bidragsyter var industri, stor sett drevet av Kongsberg Gruppen (+2,4%). Naturligvis igjen, en funksjon av uro og krig i flere deler av verden. Aker bidro positivt denne måneden. Selskapets eierskap i Aker BP var en åpenbar grunn. I tillegg fikk Nscale, hvor Aker er en av eierne, en reprising. Selskapet planlegger en IPO i år. På den andre siden av skalaen i mars måned finner vi Norwegian Air Shuttle (-14,4%). Potentielt negativ endring i reisebestillinger og høyere kostnader knyttet til drivstoff knyttet til eskaleringen i Midtøsten var nok den største grunnen til den negative kursutviklingen.
Største negative sektorbidrag kom fra konsum og finans. Konsumsektorens utvikling var primært en konsekvens av negativ utvikling i Orkla-aksjen. Oppdrettsaksjene var også ned. Utviklingen av lakseprisen mot påske er noe svakere enn ventet.
Nordiske aksjer
Det var eksterne begivenheter som satte tonen for det nordiske aksjemarkedet i mars. Vi tenker selvfølgelig på situasjonen i Midtøsten. Uro i Midtøsten er ikke noe nytt, det har aksjemarkedet lært å leve med. Det nye er at frykt for oljeeksporten fra området steg til nye høyder. Slik sett, var dette en helt ny situasjon. Følgelig ble aksjemarkedets normale fokus på inntjening, prising og soliditet overskygget av politikk.
Som man kunne vente i en slik sitasjon, ble energi den store sektorvinneren gjennom måneden. Energi og forsyning var eneste sektorer i pluss i mars. Det gjorde også at Oslo Børs skilte seg ut fra Norden, energiandelen er en helt annen på Oslo Børs enn på de fleste andre børser.
Globale aksjer
Mars måned bød på en turbulent markedsutvikling blant de store aksjemarkedene. Målt i dollar ble avkastningen for S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen hhv. -5,1%, -4,8% og -6,4%. Målt i norske kroner ble de samme tallene noe svakere da den norske kronen styrket seg noe i mars. Da ble avkastningen hhv. -3%, -2,7% og -4,3%. Den store begivenheten som preget nyhetsbildet gjennom måneden var den tiltagende konflikten mellom USA og Israel, og Iran. Energiprisene fikk en reel reprising, og Brent oljepris har steget ca. 40% siden slutten av februar. En del av infrastrukturen rundt energiproduksjon i regionen har blitt offer for missiler, og trafikken gjennom Hormuz stredet ble betydelig redusert. I praksis har en femtedel av verdens energiflyt blitt tilnærmet tatt ut, og som kan gi store ringvirkninger for verdensøkonomien dersom det ikke kommer tilbake. Dette vil nok prege markedene videre fremover, selv om man skulle få en snarlig løsning.
Ser vi på sektoravkastningen var det energisektoren som ble vinneren og den eneste sektoren med positiv avkastning målt i dollar. I tillegg til dette var det forsyning og IT som falt minst med en avkastning på hhv. -3,9% og -4,6% målt i dollar. Sektorene med lavest utvikling ble industri, materialer og konsum med en avkastning på hhv. -10,4%, -10,1% og -8,8% målt i dollar. Programvareaksjer som har hatt en svak utvikling hittil i år, og endte måneden ca. -4% målt i dollar. Hittil i år har programvareaksjene falt med ca. -24% målt i dollar. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper ser vi at det var aksjer med lave prissvingninger som hadde best utvikling. Dette er typisk når markedene er usikre, og noe vi observert også sist måned. Verdiaksjer hadde også en hederlig utvikling. Momentumaksjer og kvalitetsaksjer var faktorgruppen med lavest verdiutvikling.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 2,63 % |
| Alfred Berg Aktiv | 5,07 % |
| Alfred Berg Norge | 6,79 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | -0,38 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Nordic | -4,20 % |
| Globale aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Global | -6,16 % |