Månedsrapport januar 2026
Økonomi og renter
Starten på 2026 har trolig preget folk flest mer enn finansmarkedene. Geopolitiske temaer som Venezuela, Grønland og NATOs fremtid har hatt minimal effekt på prisingen. Rentemarkedet hadde nok en rolig måned: selv på de mest politisk intense dagene beveget rentene seg bare noen få basispunkter. Amerikanske 5-årsrenter endte til slutt opp rundt 0,1 prosentpoeng.
Hovedforklaringen er Feds siste kommunikasjon, der økonomien beskrives som «solid» og arbeidsmarkedet som stabiliserende. Selv om markedet fortsatt priser inn ett kutt innen årsslutt, kan signalene tolkes som at kuttsyklusen i praksis er over.
Mot slutten av fjoråret steg forventningene til europeiske økonomi, med antakelser om at neste steg fra ECB ville være renteheving. I januar ble den økonomiske positiviteten justert noe ned, og som konsekvens falt svenske og europeiske 5-årsrenter 0,05–0,10 prosentpoeng. Norske renter ble trukket mellom høyere amerikanske og lavere europeiske renter, men fulgte USA mest. Norske 5-årsrenter steg derfor rundt 0,05 prosentpoeng. Markedet priser nå ca. 0,4% kutt i styringsrenten de neste 2-3 årene.
Kredittpåslagene endret seg svært lite. Norske spreads kom inn ca. 0,02 prosentpoeng, svenske rundt 0,05. For amerikansk og europeisk investment grade var innstrammingen henholdsvis ca. 0,04 og 0,03.
I det nordiske og europeiske markedet har det til tider vært svært høy emisjonsaktivitet – og 7. januar ble det emittert 58 milliarder euro, det største volumet på en enkelt dag noensinne. Man forventer fortsatt betydelig aktivitet gjennom 2026 drevet av økt M&A, mindre banklån og at flere amerikanske selskaper vil bruke EUR-markedet.
Januar var en relativt stabil måned i kredittobligasjonsmarkedet. Aksjemarkedet var også relativt godt, men med litt mer volatilitet i AI-relaterte navn. Derimot har det vært en hendelsesrik måned geopolitisk. Trump var igjen i rampelyset på grunn av utspillene rundt Grønland, angrepet mot Venezuelas president Nicolas Maduro, uro i Minneapolis på grunn av migrasjonspolitiet ICE, og uroen i Iran der Trump blant annet har sendt militærfartøy til området.
Det har også vært litt drama rundt den amerikanske sentralbankens selvstendighet, men i slutten av måneden informerte Trump-administrasjonen at de nominerer Kevin Warsch til ny FED-sjef etter Powell. Warsch er mer kjent som hauk, så dette fikk tilliten til FED til å stige. Gull- og sølvprisen falt kraftig, mens lange amerikanske renter steg noen basispunkter.
Amerikanske FED, Riksbanken og Norges Bank holdt styringsrenten uendret i januar. På makrofronten har amerikanske data vist at veksten fortsatt er god i økonomien, og inflasjonen biter seg noe fast. Riksbanken uttalte at renten ventes å bli på dagens nivå en stund fremover, men nevnte også at den svenske kronen har styrket seg mye i det siste og kan ha en dempende effekt på inflasjonen. Både svenske og europeiske langrenter gikk ned i januar. Norske langrenter steg noen basispunkter, mer på linje med amerikanske renter.
Kredittspreader var stabile i januar og gikk i de fleste deler av markedet ned noen basispunkter. Primærmarkedet kom godt i gang. I det nordiske high yield markedet har vi sett at gamle utstedere har gjort en god del «taps», dvs. utvidet eksisterende obligasjoner. På tross av god tilgang til kapital har det derimot vært mindre interesse for å ta høy risiko eller nye utstedere. DNB Carnegies nordiske HY-index genererte en avkastning på 1% i januar, som var sterkere enn US og EUR HY-markedet med 0,5% respektive 0,7%. Tech- og telecom og finans var de sterkeste sektorene, mens oljeproduksjon hadde den svakeste utviklingen. Lime Petroleum annonserte et ønske om å utsette kupongen i to måneder.
Våre ulike high yield fond (i ulike valuta) hadde en avkastning fra 0,4 til 1% i januar. Fallet i Lime Petroleum hadde en negativ påvirkning på fondene som kan ha fossile utstedere. På den andre siden hadde vi god utvikling i store deler av porteføljen, med best bidrag fra Intrum, Heimstaden, Sigma og Verve i januar. Markedet er fortsatt sterkt og den løpende renten er god, men vi kan ikke se bort fra at geopolitikk og annen støy kan bidra til volatilitet i kredittmarkedet også. Vi foretrekker derfor å ha god likviditet i alle porteføljer.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,38 % |
| Alfred Berg Obligasjon | 0,30 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordic Short Term | 0,37 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | 0,56 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | 0,34 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | 0,09 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | 0,64 % |
| Alfred Berg Income | 0,59 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | 0,56 % |
Aksjemarkedet i januar
Norske aksjer
Hovedindeksen endte opp 4,3% i januar. Vi fikk en reversering av en del av vinnersektorene fra desember måned. Både finans og konsum bidro negativt. Det var nok en begivenhetsrik måned geopolitisk med fokus på Grønland, Venezuela, Ukraina, Russland og Iran, som har bidratt til relativt store svingninger for noen aksjer. Kongsberg Gruppen seilte opp som største bidragsyter igjen, drevet av en kombinasjon av geopolitisk uro og nye kontrakter. Oljeprisen og gassprisen ble påvirket av uroen og kaldt vær.
Sektoren som bidro mest positivt første måneden i 2026 var energisektoren. Den største bidragsyteren var Equinor (+8,4%), Subsea (+20,9%) og Aker BP (+9,5%). Størst avkastning hadde CMB Tech (+28,5%) og Frontline (23,4%).
Nest største bidragsyteren var materialsektoren, drevet av Norsk Hydro (10,4%) og Yara International (7,1%). Sistnevnte har gått på blant annet høyere ureapriser den siste måneden, mens for Norsk Hydro har en sterk aluminiumspris vært driver. Materialsektoren var også sterk internasjonalt.
Konsum ble sektoren som bidro mest negativt. Her endte alle oppdrettsselskapene i rødt. Lakseprisen falt ganske markant tilbake versus utgangen av fjoråret, fra rundt NOK 100/kg til rundt NOK 80/kg sist uke. Volumet har vært høyt. Forbruk bidro også negativt. Europris (-7,6%) leverte noe svakere kvartalstall enn ventet, primært på litt skuffende tall i Norge. I tillegg publiserte Kid salgstall for desember som viste lavere vekst enn ventet.
Finanssektoren som var opp over 6% i desember, endte ned nesten 3%. DNB (-1,7%) og Gjensidige Forsikring (-9,3%) var ned mest.
Nordiske aksjer
Januar er over, og nok en gang har vi fått demonstrert hvor motstandsdyktig aksjemarkedet er når det gjelder dårlige nyheter, så lenge nyhetene ikke påvirker selskapenes inntjening. Både internasjonalt, og i Norge, har det vært flust med begivenheter som med rette har påkalt stor oppmerksomhet. Men tross internasjonal uro, tolltrusler, militæraksjoner og annet, fortsetter næringslivet i Norden å levere gode tall.
Rapporteringssesongen for fjerde kvartal er nå i gang. Etter at ca. en fjerdedel av selskapene har levert, er status at det er en marginal bedring i forhold til forventningene, og estimatene for aggregert inntjening i Norden er tatt noe opp. Det er litt tidlig å konkludere, men materialsektoren har foreløpig vist svakhet.
Sterkeste sektor i Norden gjennom januar var energi, med god margin. Det har vært politisk fokus på to oljeeksporterende land, Venezuela og Iran, og begge land har kapasitet til å forstyrre oljemarkedet. Som en konsekvens derav, steg oljeprisen i januar, og da stiger energiindeksen. Forsyning hadde også en sterk måned, strømprisen stiger gjerne når oljeprisen stiger. Konsum var klart svakeste sektor, uten at det syntes å være konkrete makronyheter bak det. Det er mer nærliggende å se etter selskapsspesifikke faktorer. Rapporteringen for fjerde kvartal vil si i hvilken grad den utviklingen har vært med rette.
Beste sektor for Alfred Berg Gambak Nordic på relativ basis var materialer og IT, to sektorer hvor fondet har vært – og er – undervektet. Helse og industri var relativt sett fondets svakeste sektorer i januar. Innen helsesektoren ble fondet påvirket av at Novo Nordisk steg 9,5%, fondet er fremdeles undervektet Novo Nordisk. Tilsvarende var det noen selskaper innen industri som steg kraftig, f.eks. SAAB, Kongsberg Gruppen og Epiroc, som leverer utstyr til gruver. Gambak Nordic er undervektet disse aksjene.
Som i januar, er største sektoren i Alfred Berg Gambak Nordic fremdeles industri, mens på relativ basis er det konsum og helse som nå er blitt største sektorbet. I motsatt ende er IT, hvor fondet er klart undervekt.
Blant enkeltaksjer var største bidragsytere ISS, med en oppgang på 6,1% (0,2 % i porteføljebidrag), Neste med en oppgang på 7,1% (0,2% i porteføljebidrag) og Boliden, med en oppgang på 20,5% (0,2% i porteføljebidrag). Største negative bidragsytere på relativ basis var SAAB, hvor fondet var undervektet, med en relativ mindreavkastning på 30%-poeng% (-0,3% i porteføljebidrag), Alk-Abello, med et negativt relativt bidrag på -0,3% i porteføljen og Novo Nordisk, også en aksje hvor fondet var undervektet. Novo Nordisk steg 9,5%, tilsvarende et porteføljebidrag på -0,3%.
Største posisjoner blant enkeltaksjer ved utgangen av januar var Novo Nordisk (7,5%), Swedbank (4,6%), og Danske Bank (4,2%). Gjennom januar har vi vektet oss opp i bl.a. Outokumpu, DSV og Pexip. Vi har vektet oss ned i Ambea, Clas Ohlson og Academedia. Aktiv andel var 60.
Globale aksjer
Årets første måned endte med en positiv avkastning for de store internasjonale markedene. Avkastningen for S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen var ved månedsslutt på hhv. 1,4%, 1% og 2,2% målt i dollar. For de som måler avkastning i norske kroner ble den derimot en nokså annen, da kronen styrket seg markant mot dollaren. Målt i norske kroner ble utviklingen hhv. -3,3%, -3,8% og -2,6%. Det som preger nyhetsbildet og markedene er den voldsomme prisutviklingen i edle metaller slik som gull, sølv og kopper. Det spekuleres i at denne utviklingen skyldes en stadig svekkende dollar. På månedens siste dag falt prisen på edle metaller markant, og det vil knyttes stor spenning til utviklingen videre inn i februar. Mot slutten av måneden ble det kjent hvem som blir nominert til den amerikanske sentralbankens nye sjef. Nominasjonen virket tilsynelatende å betrygge markedene da dollaren styrket seg. Det mangler heller ikke usikkerhetsmomenter på den geopolitiske siden. USA har bygget opp en stor flåte utenfor Iran, og utøver sterkt press på regimet der. Utover dette er vi midt i rapporteringssesongen for Q4 2025. Blant verdensindeksens 1 219 selskaper har 282 rapportert i skrivende stund. I sum er det få strukturelle faresignaler å spore da selskapene som har rapportert i sum har slått forventningene til salg og inntjening. De neste ukene inn i februar vil vi få et mer helhetlig bilde på status blant verdensindeksens aksjer.
Sektoravkastningen viste ved månedsslutt at energi, materialer og industri var sektorene med best utvikling med hhv. 12,6%, 9% og 7,1% målt i dollar. IT, forbruk og finans ble sektorene med lavest verdiutvikling med hhv. -1,1%, 0,2% og 0,4% målt i USD. Sykliske sektorer starter året med et brak, mens IT har hatt en svak start. Det er spesielt aksjer innen programvare som har dratt ned denne sektoren. Hardware og selskaper innen industri rettet mot AI og datasenter har fortsatt gjort det bra. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper ser vi at momentumaksjer og verdiaksjer igjen hadde best avkastning ved månedsslutt. Kvalitetsaksjer fulgte hakk i hel og leverte bra. Vekstaksjer og aksjer med lave prissvingninger hadde nok en gang lavest verdiutvikling.
Kikker vi på bidrag fra ulike deler av porteføljen for måneden, var det allokering til sektoren og aksjevalg innad sektoren programvaretjenester, aksjevalg innad teknologi og hardware, og aksjevalg innad sektoren halvlederprodusenter som bidro mest for fondet. Bank, forsikring og eiendom bidro mest negativt til fondet. I tråd med investeringsprosessen for fondet ble det i løpet av måneden foretatt justeringer i takt med observasjonene og endringer i fondets sentimentsfilter og fondets fundamentale modell. Fondet justerte ned i selskaper innen programvaretjenester, forsikring og noe teknologi. Fondet økte i selskaper innen halvlederprodusenter, materialer samt noe økning i aksjer innen finanstjenester. Ved månedsslutt har fondet størst overvekt i sektorene finans, helse og materialer, og størst undervekt i sektorene kommunikasjon, forbruk og defensivt konsum. Ser vi på fondets faktoreksponering har fondet en god overvekt i verdiaksjer og momentumaksjer. Fondet har en undervekt kvalitetsaksjer og i aksjer med lave prissvingninger. Fondet har, og vil ofte ha en stor overvekt i momentumfaktoren på grunn av fondets sentimentsfilter som benyttes i investeringsprosessen.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 0,89 % |
| Alfred Berg Aktiv | 1,74 % |
| Alfred Berg Norge | 2,84 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | -1,75 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Nordic | 0,67 % |
| Globale aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Global | 2,05 % |