Månedsrapport september 2026
Økonomi og renter
Det var vanskelig å komme gjennom september uten å havne i en samtale om renter – og nærmere bestemt om lange renter. Uten å ha talt er vi ganske sikre på at det er lenge siden det har vært skrevet like mye om både korte og lange renter i pressen. Amerikanske 10-årsrenter brøt 5 % midt i måneden, 30-årsrentene endte på det høyeste nivået siden 2002, og i Europa er 10-årsrentene tilbake der de var for 17–18 år siden. Der sommeren handlet om når toppen var nådd, handlet september om hvor høyt det kan gå, og hvor lenge nivået blir liggende.
Forklaringene spriker: sta inflasjon, en oljepris som holder seg høy, store statsunderskudd og rekordhøye låneopptak for å finansiere KI-investeringer. Vårt inntrykk er likevel at det er en miks av alle faktorene og mer til. Fed strammet inn med en enstemmig heving på 25 bp til 3,75–4,00 % og ECB fulgte med 25 bp til 2,50 %. I tillegg har sentralbankene oppjustert synet på hvor høy renten bør være på lang sikt, noe som i seg selv trekker den lange enden opp. Amerikanske swaprenter steg 35–54 bp, med 10-årsrenten opp rundt 50 bp, mens de europeiske endte 28–31 bp høyere over hele kurven.
Norges Bank hevet styringsrenten 25 bp til 4,50 % 24. september. En uke før møtet var utfallet priset omtrent som et myntkast, men forventningen til heving steg vesentlig de siste timene frem mot møtet. Kjerneinflasjonen økte til 3,0 % i august – under bankens prognose, men fortsatt for høyt, og Norges Bank ønsker å være klokkeklar på at prisveksten skal ned. Rentebanen ble justert opp med inntil 0,4 prosentpoeng og signaliserer om lag 40 % sannsynlighet for nok en heving det neste halvåret. Anslaget for den langsiktige nøytrale renten gikk samtidig fra 3,0 % til 3,2 %. Like fullt skilte Norge seg ut: der den lange enden ledet an internasjonalt, ble den norske kurven flatere. I Sverige holdt Riksbanken renten på 1,75 %, men varslet en klart brattere vei mot 2,50 % innen sommeren, og svenske renter steg 15–21 bp.
I motsetning til i mai og juni smittet renteuroen denne gangen delvis over på kredittpåslagene. Europeisk IG gikk ut rundt 9 bp, og utgangen var markant selv i høykvalitetskreditt som A, der påslaget nå er det høyeste på et halvt år. Norsk senior bank og kraft gikk ut 4–5 bp i et marked preget av rentevolatilitet og kvartalsslutt, og svensk IG noe mer. Amerikansk IG var tilnærmet uendret, mens påslagene i high yield økte 40–50 bp på begge sider av Atlanteren. Høyere renter over tid biter først nederst i kredittstigen. Påslagene er fortsatt relativt stramme historisk sett, så foreløpig er dette mer normalisering enn stress.
September var en turbulent måned i de fleste finansmarkeder, preget av bekymringer knyttet til krigen i Iran og konsekvensene for energimarkedet, fornyet inflasjonspress, rentehevinger fra sentralbankene, volatilitet i AI-sektoren og et bredt nedsalg i obligasjonsmarkedet. Eiendomssektoren ble rammet av stigende renter. iTraxx Crossover (kredittspreadindeksen) gikk også ut. Fed hevet styringsrenten for første gang siden 2023 den 16. september, og signaliserte muligheten for ytterligere innstramminger. Norges Bank hevet også renten med 25 basispunkter til 4,5 %, og ga inntrykk av at rentenivået vil forbli høyt over en lengre periode. Den svenske sentralbanken, Riksbanken, holdt renten uendret på 1,75 %. Inflasjonsbildet i de to nordiske landene er svært forskjellig. Den amerikanske 10-årsrenten avsluttet måneden på 5,29 %, kraftig opp fra 4,75 % bare én måned tidligere. Dagens nivå er det høyeste på flere tiår. Renteoppgangen er knyttet til vedvarende inflasjon, forventninger om ytterligere rentehevinger fra Fed og økende bekymring for det høye nivået på den amerikanske statsgjelden. Andelen ikke-nordiske utstedere i det nordiske high yield-markedet er økende, noe som har bidratt til større prisvolatilitet. Dette skyldes en mer internasjonal og fragmentert investorbase. Ifølge DNB Carnegie kom 56 % av emisjonsvolumet hittil i år fra ikke-nordiske utstedere, sammenlignet med 33 % i fjor (per 1H26). Markedssentimentet rundt AI-sektoren svinger, og obligasjoner utstedt i Norden innen datasentersektoren opplevde betydelig prisvolatilitet. Obligasjoner utstedt av IT- og medieselskaper har også vært volatile, knyttet til usikkerhet rundt hvilke positive og negative konsekvenser AI vil få for disse selskapene. Olje- og offshoreutstedere står for om lag 30 % av emisjonsvolumet hittil i år, og sektoren har dratt fordel av de høye olje- og gassprisene.
I september økte iTraxx Crossover med 16 basispunkter til 301 basispunkter, justert for en rulleffekt på +37 basispunkter. US HY Energy Index økte med 31 basispunkter og avsluttet måneden på 222 basispunkter, ettersom oljedrevet inflasjonsfrykt overskygget den fundamentale medvinden i sektoren. De brede amerikanske aksjemarkedene utviklet seg blandet. S&P 500 falt med 0,5 %, mens Dow Jones falt med 4,3 % gjennom måneden. Teknologiindeksen Nasdaq steg med 1,9 %. Den svenske børsen (OMX 30) falt med 1,2 %, mens Oslo Børs (OSEBX) falt med 2,0 %, til tross for at oljeprisen var 14,4 % høyere og endte måneden på USD 103,5 per fat. Den norske kronen svekket seg noe, og målt ved I-44-indeksen (importvektet valutakursindeks) svekket NOK seg med 1,0 %. Markedsvolatiliteten økte til 16 % målt ved VIX-indeksen.
Nyemisjonsmarkedet var relativt aktivt i september. Accru Partners Group AB, som leverer regnskapstjenester, utstedte en fireårig obligasjon på EUR 550 millioner, som vi deltok i. Vi investerte også i den nye obligasjonen fra Golar LNG på USD 500 millioner, med forfall i desember 2031. Assemblin Caverion utstedte en ny obligasjon på EUR 1,53 milliarder for å finansiere utbetalinger til aksjonærene og refinansiere eksisterende obligasjonsgjeld. Vi valgte å ikke delta i denne obligasjonen som følge av utdelingen til aksjonærene. Vi forventer at aktiviteten i primærmarkedet vil være noe ujevn den kommende måneden som følge av usikkerheten i markedet. Markedets oppmerksomhet vil fortsatt være rettet mot geopolitikk, inflasjon og renter.
Utviklingen i våre rentefond
| Norske rentefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Likviditet Pluss | 0,31 % |
| Alfred Berg Obligasjon | -0,49 % |
| Nordiske rentefond | |
| Alfred Berg Nordic Short Term | 0,34 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade | -0,03 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Medium Duration | -0,60 % |
| Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration | -1,59 % |
| Alfred Berg Nordic Subordinated Debt | 0,26 % |
| Alfred Berg Income | -0,18 % |
| Alfred Berg Nordic High Yield II | -0,06 % |
Aksjemarkedet
Norske aksjer
Hovedindeksen falt 2% i september. Måneden var preget om tidvis håp om løsninger i Midtøsten knyttet til møtevirksomheter med Trump og ulike ledere i USA, men det førte ikke til noe. Oljeprisen, den viktigste driveren på Oslo Børs, fikk ett betydelig løft etter angrep på en av de sentrale rørledningene i Midtøsten som fikk utslag i mindre olje tilbud for en periode. Det bekreftet også den vedvarende sårbarheten og risikoen og følgelig potensielle utslag i markedet knyttet til urolighetene.
Energisektoren var igjen sektoren som bidro mest positivt til avkastningen på Hovedindeksen. Det var tank som dro lasset mest denne måneden. Frontline og Hafnia var opp henholdsvis 24,6% og 29,2%. Ratene styrket seg ytterligere i september. Andrehåndsverdiene for VLCCer er på rekordnivå. Crack spreadene er høye og raffineri utnyttelsesgraden nesten på maksimalt, som har bidratt til å løfte Hafnia videre. Når det gjelder driveren Brent (USD/bbl) stod i 103,5 ved utgangen av måneden, opp over USD 10/bbl siden utgangen av august. Naturgassprisen (TTF) løftet seg 5% i samme periode. Gasslagrene i Europa er 15,5% under nivået siste fem år, mens prisen ved utgangen av måneden var rundt 4% under siste ti år. Equinor og Vår bidro begge positivt i måneden.
Utover energisektoren var det kun IT sektoren som bidro positivt, og det var stort sett relatert til Nordic Semiconductor (+10%), etter en måned med mange datapunkter som pekte på videre sterk vekst i AI etterspørsel. Estimattrenden for semiconductors internasjonalt er for øvrig veldig positiv. Finanssektoren bidro nest mest negativt. Norges Bank satte opp renten til 4,5% og signaliserte flere potensielle økninger fremover, som er positivt for bank. Sparebank 1 Sør-Norge (+1,1%) var eneste i sektoren i pluss, mens DNB var ned 1%. Storebrand (+5,8%) og Gjensidige Forsikring (-8,7%) bidro mest negativt innenfor sektoren. Sektoren som bidro mest negativt var materialsektoren. Samtlige selskaper var røde i måneden som gikk; Borregaard (-2,9%), Yara International (-7,5%), og Norsk Hydro (-12%). Flere skipslaster gjennom Hormuzstredet bidro blant annet til mindre bekymring for forstyrrelser for de to sistnevnte.
Nordiske aksjer
September har passert, og det er mange impulser i aksjemarkedet som trekker i forskjellige retninger. På den ene side er det nok av internasjonale uroligheter, alt fra bombing i Midtøsten og Ukraina til handelskonflikter mellom verdens største økonomiske områder. På den annen side har vi et næringsliv som likevel blomstrer, og stort sett viser økt inntjening. Det siste er definitivt tilfelle i Norden.
Vi nærmer oss rapportering for tredje kvartal, og fokus kommer til å ligge på signaler om at økte renter, internasjonale konflikter eller teknologiske skifter har gitt konsekvenser for selskapene. Det var kun i liten grad tilfelle i andre kvartal, om det samme gjelder for tredje kvartal er det grunn til å tro at det vil bli oppfattet positivt av aksjemarkedet.
Sterkeste sektor på i den nordiske indeksen i september var forsyning, fulgt av energi og IT. Forsyning er en ganske smal sektor, Fortum har bidratt alt til oppgangen i september. Energi er en større sektor, og oppgangen i denne sektoren har fulgt oljeprisen, naturlig nok. Svakeste sektorer var eiendom og helse. Eiendomssektoren har vært svak lenge, og stigende renter – i Norden og internasjonalt – tynger sektoren ytterligere. Helsesektoren blir kraftig påvirket av at Novo Nordisk har hatt en svak måned, men selv uten Novo ville sektoren ha vært svak.
Globale aksjer
De store internasjonale aksjemarkedene fikk en noe varierende måned hvor de fleste var ned rundt en -1% midt i måneden. Ved månedsslutt kunne S&P 500, NASDAQ og verdensindeksen vise til en avkastning på hhv. -0,4%, 1,9% og -1,2% målt i dollar. Målt i norske kroner ble avkastningen hhv. 2,5%, 4,9% og 1,7% noe sterkere på grunn av kronen svekket seg. Nyhetsbildet var preget av at de amerikanske rentene steg betydelig, og usikkerheten dette medfører smittet over på aksjemarkedene. Som kjent er det ofte slik at aksjemarkedene faller når rentene er vedvarende høye. Til tross for dette holder den såkalte fryktindeksen, VIX Index, seg relativt stabil. Energiprisene holder seg på høye nivåer fortsatt da konflikten rundt Iran virker å være fastlåst.
Ser vi på sektoravkastningen gjennom måneden viser også de høye rentene hvordan de materialiserer seg. Blant tapersektorene er det mange rentesensitive sektorer slik som finans og eiendom som tapte hhv -5,5% og -6% målt i dollar. Sektorene med lavest verdiutvikling ble materialer og forbruk som falt hhv. -7,2% og 6% målt i dollar. Sektorene med best verdiutvikling, og eneste sektorer med positiv utvikling, ble IT og kommunikasjon med en avkastning på hhv. 4,4% og 3,6% målt i dollar. Deler vi aksjene opp i faktorgrupper var det en rekyl i momentumaksjer, og som var soleklart best. De øvrige faktorgruppene som gjorde bedre enn indeks var kvalitetsaksjer og vekstaksjer. Faktorgruppene med lavest verdiutvikling var aksjer med lave prissvingninger og verdiaksjer. Verdt å notere seg at vekstaksjer faller ofte når rentene stiger, og aksjer med lave prissvingninger ofte slår markedet når markedene er usikre. Disse to observasjonene er noe uforståelig, alt annet like.
Utviklingen i våre aksjefond
| Norske aksjefond | 1 måneds avkastning |
| Alfred Berg Gambak | 0,07 % |
| Alfred Berg Aktiv | 0,25 % |
| Alfred Berg Norge | -0,43 % |
| Alfred Berg Norge Restricted | -2,40 % |
| Nordiske aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Nordic | 0,07 % |
| Globale aksjefond | |
| Alfred Berg Gambak Global | 1,82 % |