- Norway
- |
- Norwegian
- |
- BNP Paribas Investment Partners»
- |
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V X Y Z Å Æ Ø
Aktiva eller aktivaklasse
Fellesbetegnelse på ulike investeringsobjekter som blant annet sertifikater, obligasjoner, aksjer, eiendom og utlån.
Aktiv avkastning
Er forskjellen mellom årlig avkastning til fondet og referanseindeksen. Et aktivt forvaltet fond er ikke identisk sammensatt med sin referansindeks. Den måles i prosent.
Aktiv risiko
Måler variasjonene til investeringenes aktive avkastning. Er denne høy, betyr dette at forskjellen på avkastningen til indeks og fond varierer mye fra måling til måling. Er den lav, betyr dette at der er liten forskjell mellom avkastning til fond og indeks. Også dette uttrykkes i prosent per år.
Blue-chips
Det engelske begrepet "blue-chips" benyttes ofte for å beskrive børsens største og mest omsatte aksjer (StatoilHydro, Orkla med flere).
Derivater
Felles betegnelse på avledede finansielle instrumenter for blant annet aktiva som aksjer og obligasjoner. Derivater kan være opsjoner, terminer og futures. Relatert til våre verdipapirfond er formålet med å anvende derivathandel å effektivisere fondets porteføljestyring. Risikoprofilen knyttet til derivathandel er konservativ.
Diversifisering
Diversifisering er et begrep som benyttes om spredning av investeringene på et antall ulike enkeltselskaper, bransjer, aktivaklasser og land/regioner. Diversifisering reduserer risikoen, uten nødvendigvis å redusere forventet avkastning tilsvarende. En veldiversifisert portefølje består av et antall (minimum 10-15) ulike investeringer, hvor hver enkelt investerings avkastning svinger i en grad av utakt med hverandre.
Indeksavvik
Refererer seg til risikoen i fondet sammenlignet med risikoen i fondets referanseindeks og indikerer i hvilken grad fondets avkastning forventes å avvike fra utviklingen i referanseindeksen. Dersom indeksavviket er høyt kan man forvente at svingningene i fondets avkastning kan avvike betydelig fra svingningene i avkastningen til referanseindeksen. Dette skyldes at forvalter tar sterkere standpunkter til bransjer/sektorer og enkeltselskaper i forvaltningen (se sektorallokering). Dersom forvalter er dyktig kan fondet over tid oppnå høyere avkastning enn sin referanseindeks. Dersom indeksavviket er lavt, kan man forvente at fondets utvikling i stor grad blir på linje med referanseindeksen. Indeksavviket måles som standardavviket til differansen mellom fondets avkastning og avkastningen til referanseindeksen. Jo høyere indeksavviket er, desto større er sannsynligheten for at fondets avkastning vil avvike fra referanseindeksen.
Eksempel: Dersom indeksavviket blir målt til 2 prosent, er det 95 prosent sannsynlighet for at fondets avkastning vil holde seg innenfor intervallet pluss/minus 4 prosentpoeng i forhold til referanseindeksen de neste 12 måneder.
Indeksvekting
Indeksvekting er et uttrykk som benyttes for å beskrive et selskaps (aksjer) eller en utsteders (obligasjoner) vekt i en indeks. En indeks kan settes sammen på et antall ulike måter, hvor vektene blant annet kan bestemmes av størrelses- og/eller omløpshastighetsforhold. Den vanligste formen for indekssammensetning bygger på kapitalveiing. Det vil si at vektene bestemmes av markedskapitaliseringen av et selskap (antall aksjer multiplisert med kurs) i forhold til markedskapitaliseringen av samtlige selskaper i indeksen. Vårt fond Alfred Berg Indeks er vektet identisk med sin referanseindeks OSEBX-indeksen. Fondet har et meget lavt indeksavvik. Fondet er passivt forvaltet ved at våre forventninger til markedene ikke reflekteres i fondets plasseringer.
Kapitalmarkedsrisiko
Kapitalmarkedsrisiko beskriver usikkerheten ved plassering av midler i kapitalmarkedene. I motsetning til for eksempel plassering i et fastrente-innskudd i bank, vil alle som investerer i kapitalmarkedene måtte påregne kortsiktige svingninger i avkastningen. I et riktig fungerende kapitalmarked vil denne risikoen bli kompensert med en høyere langsiktig avkastning. Kapitalmarkedsrisiko kan være knyttet til usikkerhet omkring den fremtidige utviklingen for faktorer som inflasjon, renter, oljepris og valutakurs.
Likviditetsrisiko
Risikoen for at et verdipapir ikke kan omsettes til en fornuftig pris på et gitt tidspunkt i markedet.
Meravkastning
Den avkstningen som kan forventes utover risikofri rente. Se risikopremie.
Opparbeidet avkastning
Rentefondene deler ut skattemessig avkastning opparbeidet mellom utbetalingstidspunktene. Skattemessig verdiskapning som opparbeides i rentefondene avregnes per 31/12. Avkastningen kan utbetales andelseier eller reinvesteres i nye andeler i det respektive fond. Dette innebærer at kursen i fondet reduseres tilsvarende og fremkommer "ex opparbeidet avkastning" dagen etter avregning. Andelseiere som ikke ønsker opparbeidet avkastning utbetalt får reinvestert beløpet ved at det tildeles nye andeler tilsvarende den utdelte avkastning.
Realavkastning
Avkastning justert for inflasjon.
Referanseindeks
Vi benytter representative indekser når vi evaluerer våre fond og kundenes avkastning og risiko i forhold til markedet som helhet. Målsettingen for våre fond er å oppnå en avkastning som er høyere enn de valgte referanseindekser. Referanseindeksene til hvert enkelt fond er angitt på de respektive fondssidene.
Rente- eller kursrisiko
Risikoen for kursfall på et rentepapir ved renteoppgang. Kursendringen avhenger av rentenivå og porteføljens varighet. Lavt rentenivå og lang varighet gir høyest renterisiko, mens høyt rentenivå og kort varighet gir lavest renterisiko.
Risikopremie
Risikopremie kan beskrives på to måter: 1. Den meravkastning som investoren krever på sin risikofylte investering i forhold til risikofri rente. Denne risikopremien vil alltid være positiv (forventet risikopremie). 2. Den meravkastning som investoren faktisk har oppnådd i løpet av en gitt investeringsperiode. Den faktiske risikopremien kan være negativ i perioder.
Risikoprofil
Risikoprofil er et uttrykk som ofte benyttes til å beskrive hvilken kortsiktig kapitalmarkedsrisiko en investor kan påta seg for å nå et bestemt investeringsmål. Sannsynligheten for å få ekstra betalt for å påta seg risiko i verdipapirmarkedene øker med økende investeringshorisont. Det er imidlertid viktig å ikke påta seg høyere risiko enn at man i løpet av investeringsperioden har evnen til å møte eventuelle økonomiske forpliktelser. Risikoprofilen bør derfor reflektere faktorer som investorens økonomisk situasjon og risikobærende evne, investeringshorisont, holdning til risiko, juridiske rammer og interne begrensninger. Det sentrale i risikostyringen blir derfor å ha et bevisst forhold til hvilken verdifallsrisiko som til enhver tid ligger i porteføljen. Vårt rådgivningskonsept bygger på at risikobærende evne og risikoprofil må defineres før porteføljesammensetningen velges (strategisk portefølje). Risikoprofilen til fondene i porteføljen bør stå i forhold til investorens risikoprofil.
Sektorallokering er et uttrykk som benyttes for å beskrive en forvalterstil som baserer seg på å sette sammen en portefølje med aktive standpunkter til de enkelte sektorer i forhold til sektorens vekt i referanseindeksen. I hvilken grad forvalter kan avvike fra referanseindeksen bestemmes av fondets definerte risikoprofil/investeringspolitikk. Eksempel: En fondsportefølje har 10% i bankaksjer, mens banksektorens vekt i markedsindeksen er 6%.
SICAV
En Sicav (Société d’investissement à capital variable) er et investeringsselskap organisert etter luxembourgsk lov. En Sicav er organisert som et "paraplyfond" ved at det utstedes aksjer i ulike aksjeklasser, der hver aksjeklasse utgjør en separat aktivaportefølje. Investoren har således muligheten til å velge mellom flere ulike aksjeklasser innenfor det samme investeringsselskapet.
SMB
Små og mellomstore bedrifter.
Standardavvik
Standardavvik er et mål på risiko/usikkerhet omkring den fremtidige avkastningen på en investering. Standardavviket måler i hvilken grad faktisk avkastning avviker fra forventet avkastning for et gitt utvalg av data. Et lavt standardavvik betyr at sannsynligheten er høy for at fremtidig avkastning vil være lik den historiske gjennomsnittsavkastningen. Et høyt standardavvik betyr det motsatte.
Stock-picking
"Stock-picking" er et engelsk uttrykk som benyttes for å beskrive en forvalterstil som baserer seg på å sette sammen en portefølje av enkeltaksjer uten å skjele til noen form for indekssammensetning. En portefølje basert på ren stock-picking kan således ha et høyt indeksavvik dersom et antall mindre selskaper danner kjernen i porteføljen.
Strategisk portefølje - eller strategisk porteføljeallokering
Den langsiktige, optimale fordeling av investeringen på de ulike aktiva klasser og markeder (pengemarked, obligasjoner, aksjer og internasjonale plasseringer) - normalporteføljen. Allokeringen er et resultat av hvilken risikoprofil som er riktig for den enkelte investor. Denne avhenger blant annet av rammebetingelser, lovverket og investeringshorisont. Internasjonale studier har vist at opp mot 90 prosent av porteføljens avkastning over tid skyldes den strategiske allokeringen. Strategisk porteføljeallokering er derfor kjernen i vår rådgivningstjeneste.
Taktisk tilpasning - eller taktisk porteføljeallokering (flytting mellom fond)
Mens den strategiske porteføljen fastlegger den langsiktige optimale porteføljesammensetningen, normalporteføljen, vil de taktiske tilpasninger tilsvare avviket fra denne normalporteføljen ved et gitt tidspunkt. Avviket gjenspeiler investorens oppfatning om utviklingen i de ulike markeder på for eksempel 12 måneders sikt. Investorer som vil foreta taktiske justeringer i sine investeringer, bør sette en nedre og øvre grense for hvor stort dette avviket skal være for hver aktivaklasse i normalporteføljen.
Utbytte
Aksje- og kombinasjonsfondene er akkumulerende. Dette innebærer at avkastningen/utbyttet forblir i fondet. Obligasjonsfondene deler ut skattemessig avkastning mellom utbetalingstidspunktene. All skattemessig verdiskaping som skjer i fondet deles ut til andelseierne pr 31.12. Utbetaling vil forøvrig skje ved skriftlig anmodning, senest to dager før avregning.
Utsteder - eller debitorrisiko
Risikoen for at utstederen av et verdipapir ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser på forfallstidspunkt.
Varighet - eller durasjon
Varighet måler prissensitiviten til et rentebærende papir ved endringer i rentenivået. Varighet er også den nåverdiveide gjennomsnittlige tid til forfall for alle betalingene (rente og hovedstol) knyttet til et fastrentepapir. Varighet kan dermed tolkes som effektiv rentebindingstid. Kan benyttes for å sammenligne risikoen i ulike obligasjonsfond. Renterisikoen øker med økt varighet.