- Norway
- |
- Norwegian
- |
- BNP Paribas Investment Partners»
- |
Alfred Berg Kapitalforvaltning ønsker å gi våre kunder en velfundamentert analyse av risikomomenter, samt en lettfattelig presentasjon av den totale porteføljerisikoen. Nedenfor gis et kort innblikk i noen av de aktuelle problemstillingene.
Når det skal legges en strategi for investeringen, er det minst fire momenter som bør tas i betraktning i en risikoanalyse:
I tillegg bør investor kunne sammenfatte disse enkeltmoment for å danne seg et bilde av den totale risikoen for hele porteføljen. Dette gjøres best ved hjelp av:
Risikoen til den enkelte aktivaklasse
For å forstå risikoen til en portefølje, bør den enkelte aktivaklasse analyseres. Disse aktivaklassene kan være et utgangspunkt for analyse:
En aktivaklasse med relativt høy forventet avkastning har også relativt høy
Figur 1: Avkastning og risiko
Risikobildet endres med investeringshorisonten
Selv om aksjer har høyere forventet risiko enn obligasjoner på kort sikt, gjelder det samme nødvendigvis ikke på lang sikt. Da aksjer har høyere forventet avkastning, tåler en langsiktig investering i aksjer den ekstra risikoen en slik plassering innebærer. Dette kan illustreres med følgende graf:
Figur 2: 1 års rullerende avkastning MS World (NOK) tom. 2004
Figur 3: 3 års rullerende avkastning MS World (NOK) tom. 2004
Figur 4: 5 års rullerende avkastning MS World (NOK) tom. 2004
Figur 5: 10 års rullerende avkastning MS World (NOK) tom. 2004
Over lang tid vil risikoen for tap ved investering i aksjer kunne være mindre enn ved en obligasjonsplassering.
Diversifisering
I valget mellom ulike plasseringsalternativ, er det ikke bare risikoen til den enkelte plassering som er interessant, men også hvordan risikoen til én investering kan utligne risikoen til andre når de settes sammen i en portefølje. Det klassiske eksempelet er som følger: Selv om en investering i en regntøysfabrikk eller en solbrillefabrikk er risikabel med hensyn til værutviklingen, vil en portefølje bestående av investeringer i begge virksomhetene samtidig kunne gi god avkastning uansett vær.
Fra investors side bør diversifisering tas i betraktning på to nivå:
Diversifiseringen mellom aktivaklassene utnytter den relativt lave og tidvis negative korrelasjonen som finnes mellom obligasjoner og aksjer og mellom norske og internasjonale verdipapirer.
Etter at investor har valgt ønsket eksponering mot de ulike aktivaklassene og utnyttet diversifiseringseffektene på dette nivået, vil også valg av forvalter få betydning for hvilken diversifisering som oppnås innad i aktivaklassene. Eksempelvis varierer det sterkt hvor mange selskaper som er med i fond for internasjonale aksjer. Som regel ønsker investor å oppnå en mer stabil avkastning ved å investere i globale aksjer. Ved å gå inn i et fond som investerer i et lite utvalg av internasjonale aksjer, forsvinner mye av diversifiseringseffekten. Da er det bedre å bruke et fond med en bred eksponering.
Relativ risiko (versus absolutt risiko)
Generelt kan vi dele inn i to typer risiko:
Hittil har i hovedsak absolutt risiko blitt omtalt. Begrepet innbefatter den risikoen som finnes i det markedet investor velger for investeringen. Risikoen er her koblet til variasjonen i avkastningen til det enkelte marked.
Relativ risiko er en betegnelse på den risikoen investor tar ved valg av forvalter for det enkelte marked porteføljen ønskes investert i. Risikoen er her koblet til variasjonen i avkastningen forvalteren oppnår i forhold til avkastningen til markedet. Den relative risikoen varierer sterkt mellom forvaltere og ulike investeringsstrategier. På den ene enden av skalaen finnes indeksforvaltere, som nesten ikke avviker fra indeksens avkastning. Det andre ytterpunktet er forvaltere som fokuserer på få selskaper som de har ekstra stor tro på.
Relativ risiko kan illustreres med følgende grafer:
Figur 6: Relativ risiko
Figur 6 viser ett eksempel på et fond som har tilnærmet samme avkastning måned for måned som Oslo Børs Totalindeks. Det er et typisk indeksfond. De grå søylene viser månedlig meravkastning. De avviker lite fra null. Det nederste eksempelet viser en avkastningskurve til et typisk aktivt fond. De månedlige, relative avkastningene har mye større utslag, noe som gjør at den blå kurven i dette tilfellet på langt nær sammenfaller med grafen for totalindeksen. Det nederste eksempelet vil derfor ha høyere relativ risiko enn det øverste
Den relative risikoen forvalteren tar må sees i sammenheng med den meravkastningen han oppnår. Mange investorer godtar at forvalteren har en høyere relativ avkastning enn sine konkurrenter, så sant han har en tilsvarende høyere meravkastning. Denne sammenhengen mellom meravkastning og relativ risiko uttrykkes gjerne som et forholdstall: Information Ratio.
Er Information Ratio (IR) over null, tilsier det at forvalteren har hatt en positiv meravkastning i forhold til referanseindeks. IR rundt 0,5 anses som godt.
Total porteføljerisiko
Mange investorer har et intuitivt forhold til de ovennevnte momenter ved risiko. Det mange finner å være en stor utfordring, er å ha et rasjonelt forhold til den totale porteføljerisikoen. Alfred Berg Kapitalforvaltning tar i bruk modeller som bygger på anerkjent statistisk teori og porteføljeteori for å gi konkrete anbefalinger for strategisk aktivaallokering.
Det er i hovedsak to typer verktøy som har vist seg nyttige:
Av analytiske modeller brukes Value at Risk. Det er en metode som tar i bruk anerkjent porteføljeteori for å gi en lettfattelig fremstilling av den totale risikoen ulike aktivaallokeringer gir.
Vi bruker alternativt også ulike simuleringsmodeller for samme hensikt. Disse simuleringene kan skreddersys de spesielle behov kunden har i sin investeringsstrategi.
Oppsummering
En inngående risikoanalyse er et kritisk moment for i enhver investeringsplanlegging. En skreddersydd gjennomgang av de ovennevnte momentene er verdifull for såvel private som institusjonelle investorer.
