- Norway
- |
- Norwegian
- |
- BNP Paribas Investment Partners»
- |
Etisk investeringsprofil - definisjon
Etisk investeringsprofil
Ekskluderingsregler
Handlingsplan ved brudd på reglene
Internasjonalt regelverk
Definisjoner
Avgrensninger
Etikk- og miljøvurderinger
Alfred Bergs Etiske Investeringsråd
Etisk investeringsprofil - definisjon
Et fond med etisk investeringsprofil er et fond som ved sine plasseringer anvender utvalgskriterier som bygger på definerte etiske vurderinger.
Etisk investeringsprofil
Den etiske investeringsprofil er inndelt i to kategorier, dels i form av kriterier som tar hensyn til selskapets sosiale- og miljømessige krav (fastsatt av FN) og dels i form av kriterier som angår selskapets bransjetilhørighet. Analysen av selskapets sosiale og miljømessige standard tar særskilt hensyn til følgende kriterier og har til hensikt å avstå fra investeringer i selskap som i virksomheten:
Bransjekriterier innebærer at fondet avstår fra investeringer i selskap hvor selskapets hovedsakelige virksomhet utgjør;
For å avgjøre hva som skal betraktes som selskapets hovedsakelige virksomhet, har Alfred Berg satt en grense som innebærer at minst 95% av selskapets omsetning skal komme fra selskapets virksomhet som ikke refererer seg til noen av områdene tobakk, våpen eller alkohol.
Ekskluderingsregler
I alle tilfeller gjelder det at fondet unngår selskap som:
Handlingsplan ved brudd på reglene
Om det skulle vise seg at et selskap som Alfred Bergs etiske fond investerer i bryter et eller flere av de etiske investeringsprofil, er handlingsplanen følgende: Innledningsvis vurderer man hendelsen og omfanget, samt selskapets tiltak for å rette på problemet. Alfred Berg kan også ved behov kontakte selskapet for å få selskapets egne kommentarer for aktivt å påvirke selskapet til å endre sin politikk. Det Etiske Investeringsråd kan konsulteres. Vår endelige beslutning kan resultere i at aksjeposten avhendes.
Internasjonalt regelverk
Følgende internasjonale regler som er vedtatt av FN, er bakgrunnen for de etiske kriterier ovenfor.
Definisjoner
Skadelige former for barnearbeid
Vår definisjon fremkommer fra §32 i FNs Barnekonvensjon, ILOs konvensjon (nr. 138) om minimumsalder, samt ILOs konvensjon (nr. 182) om de verste formene for barnearbeid. I konvensjonene finnes bestemmelser som angir hvilken minimumsalder som skal gjelde for ulike former for barnearbeid. Generelt gjelder det at alle under 18 år defineres som barn. Ifølge konvensjonene tillates ingen former for barnearbeid under 12 år. Mellom 12 år og 14 år tillates lett arbeide i kombinasjon med utdannelse.
Tvangsarbeid
Vår definisjon fremkommer fra ILOs konvensjon (nr. 29) om tvangsarbeid og ILOs konvensjon (nr. 105) om avskaffelse av tvangsarbeid. Med tvangsarbeid anses alle former for arbeid som utføres under tvang samt livegenskap gjennom forgjelding. Som eksempel kan nevnes arbeid som utføres av personer som tvinges til å gi avkall på et depositum eller identitetspapirer innen påbegynt ansettelse.
Diskriminering pga. kjønn, rase eller religion
Vår definisjon fremkommer fra §§2 og 23 i FNs deklarasjon om menneskerettigheter, ILOs konvensjon (nr. 111) om diskriminering samt ILOs konvensjon (nr. 100) om lik lønn. Med diskriminering menes ulike muligheter og ulik behandling i forbindelse med for eksempel ansettelse, lønn og forfremmelse, basert på kjønn, rase, hudfarge eller religion. Positiv diskriminering for å rette på ulikheter inkluderes imidlertid ikke i vår definisjon.
Diskriminering mot ansatte som vil organisere seg i en fagforening
Vår definisjon fremkommer fra §23 i FNs deklarasjon om menneskerettigheter, ILOs konvensjon (nr. 87) om organisasjonsfrihet, samt ILOs Konvensjon (nr. 98) om organisasjonsretten og den kollektive forhandlingsretten. Selskapet får ikke motarbeide faglige organisasjoner på arbeidsplassen eller diskriminere ansatte som engasjerer seg faglig. I slike land der faglig virksomhet ikke tillates ifølge lov, skal selskapet ikke motvirke alternative muligheter for sine ansatte til å organisere seg.
Urimelige arbeidsvilkår, dvs. arbeidsforhold som strider mot ILOs konvensjon om arbeiderbeskyttelse og arbeidsmiljø, ILOs konvensjon om minimumslønn og ILOs konvensjon om arbeidstid
Det som menes er at selskapet systematisk utnytter sine ansatte på en ikke human måte, f.eks. gjennom utilfredsstillende sikkerhetsarrangement, mangel på sanitære rom, urimelig lange arbeidsdager, lønn som ligger under nasjonalt minimumsnivå. En fellesbetegnelse for slike arbeidsvilkår er sweatshops.
Internasjonale avtaler på miljøområdet
Selskapet skal aktivt virke for å oppfylle eller overholde de miljøkrav og nivåer som reguleres av sentrale internasjonale miljøavtaler eller nasjonal lovgivning. Utgangspunktet for vår granskning av selskapets miljømessige standard er FNs Konvensjon om biologisk mangfold inklusive Cartagena-protokollen om biosikkerhet, FNs Montreal-protokoll om emnet som reduserer ozonlaget, samt FNs rammekonvensjon vedrørende klimaforandringer: Kyoto-protokollen.
Korrupsjon
Kriteriet har til hensikt å oppmuntre selskap til å foreta korrupsjonsbekjempende tiltak, slik som implementering av bindende opplærings- og disiplinærtiltak for ansatte, for å forebygge muligheten av bestikkelser og pengeutpressing i selskapets virksomhet. Vårt utgangspunkt er basert på kapittel VI i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Selskap (nasjonale såvel som flernasjonale) eller representanter for selskap skal ikke, direkte eller indirekte, gi, tilby eller love ”penger under bordet” eller bestikkelser til annen part, med det formål å oppnå urimelig fordel for egen eller annens regning. Selskap, eller representanter for selskap, skal heller ikke, direkte eller indirekte, akseptere eller kreve ”penger under bordet”, bestikkelser eller annen urimelig fordel av annen part.
Våpen
Vår definisjon av våpen fremkommer fra de definisjoner som anvendes i forskriften (1992:1303) om krigsmateriell, samt i våpenloven (1996:67). Ifølge disse forskriftene utgjør våpen av masseødeleggelsesvåpen (kjernevåpen, biologiske og kjemiske stridsmiddel) konvensjonelle våpen (ammunisjon, handelvåpen, granater, granatkastere, miner, bomber, missiler, torpedoer, krutt, haubitser og luftvernsroboter), hele våpensystem (stridsfly, stridshelikopter, stridskjøretøy, orlogsfartøy samt øvrige fly, flymotorer, helikopter og fartøy som utformes eller modifiseres for militært bruk, eller som er utrustet for å legge ut eller skyte ut krigsmateriell), militære elektroniske komponenter (styresystem og annen elektronisk utrustning særskilt utformet for militært bruk).
Alkohol
Med alkohol menes drikker med høyere alkoholinnhold enn 2,8 volumprosent. Årsaken til at vi har valgt akkurat dette nivå, er at den utgjør grensen for hvilke drikker som innen EU er belagt med alkoholskatt. Produksjon av alkohol innebefatter f.eks. destillasjon av sprit, vin- og cidertilvirkning, samt ølbrygging.
Tobakk
Med tobakk siktes det til produksjon av sigaretter, sigarer, pipetobakk, snus og tyggetobakk, men også tobakksplantasjer.
Pornografi
Med pornografisk industri menes produksjon av pornografisk film, pornografiske video- eller lydinnspillinger, bilder o.a. Angående selskap som distribuerer pornografisk materiale til kunder, via for eksempel TV, stilles det krav til at selskapet sikkerhetsklarerer at innholdet i det materiale som distribueres er i samsvar med gjeldende lovgivning.
Avgrensninger
Selskap
Med selskap menes morselskapet og eventuelt datterselskap i hvilket eierandelen beløper seg til mer enn 50% av stemmene.
Leverandører
Når vi gjør vår etiske og miljømessige gransking av selskap, går vi i første rekke ut ifra selskapets egen virksomhet ifølge ovenstående definisjon. Grunnen til dette er at informasjon om hvilke leverandører et selskap benytter av konkurransemessige hensyn sjelden er tilgjengelig. Dette innebærer imidlertid ikke at et selskap helt og holdent skal kunne unngå ansvar for sine leverandørers sosiale og miljømessige standard. Hvis det i vår gransking skulle komme frem at en leverandør som et selskap benytter bryter mot noen av ovenstående sosiale og miljømessige kriterier, tar vi hensyn til dette. Når det gjelder selskap som er virksomme innen risikobransjer og som i stor grad benytter leverandører i U-land, blir selskapets eventuelle regelverk i forhold til disse leverandører gransket. Granskingen omfatter både selskapets kontroll- og oppfølgingsrutiner med hensyn til overholdelse av dette regelverk. Med risikobransjer menes arbeidsintensive bransjer med stor andel lavt utdannet arbeidskraft slik som tekstil- og detaljhandelsbransjene.
Når det gjelder bransjekriteriene tobakk, våpen og alkohol, tar analysen hensyn til selskapets bransjetilhørighet ut ifra selskapets eget virksomhetsområde. Dette innebærer at det ikke gjøres en vurdering av selskapets kunder eller leverandører når vi avgjør om selskapet har virksomhet innenfor noen av bransjene tobakk, våpen eller alkohol.
Bransjebestemmelser
Når vi bransjebestemmer et selskap, går vi ut ifra selskapets hovedsakelige virksomhet. For å tydeliggjøre hva vi mener med hovedsakelig virksomhet, har vi satt en prosentgrense som innebærer at minst 95% av selskapets omsetning skal stamme fra virksomhetsområdet som ikke refererer seg til noen av områdene tobakk, våpen eller alkohol. I praksis innebærer dette at når vi bedømmer et selskap og dets virksomhet, gjør vi først en gransking av i hvilken bransje selskapet har sin hovedvirksomhet, deretter ser vi på eventuelle tilleggsvirksomheter. Et godt eksempel for å belyse dette er Ericsson. Selskapet er verdensledende innen mobiltelefoni, mobiltelefonisystem og offentlig telekommunikasjon og ansees ifølge den almene oppfatning å tilhøre telekommunikasjonsbransjen. Ericsson lager bl.a. radarutrustning og kommunikasjonsutrustning som leveres for så vel sivilt bruk som for militære formål. Denne virksomhets omsetning i forhold til hele Ericssons omsetning var knapt en prosent i år 2000, hvilket innebærer at fondet ifølge Bancos definisjon kan plassere i Ericsson.
For visse børsnoterte selskap er spørsmålet om bransje tilhørlighet irrelevant, f.eks. for investeringsselskap som ifølge reglene skal ha en spredt portefølje av andre børsnoterte selskap. Her går vår analyse ut på om investeringsselskapet har noen større aksjeposter i selskap som har virksomhet innen noen av ovenstående områder. Med større aksjepost menes 10% av investeringsselskapets substansverdi eller at investeringsselskapet er hovedeier i et selskap av betydning for substansverdien.
Etikk- og miljøvurderinger
Alfred Berg samarbeider med et av Europas ledende screeningselskap, Londonbaserte Innovest/RiskMetrics som bistår Alfred Berg i den dypere etiske granskningen av selskap.
Den etiske og miljømessige analysen av selskapet har en bred angrepsvinkel. Informasjon om selskapet for å undersøke at det stemmer overens med fondets etiske regler innhentes gjennom diverse interne og eksterne kilder. Med de interne kildene siktes det til for eksempel selskapsrapporter, internt regelverk og årsberetninger. Blant de eksterne kildene kan nevnes nasjonale domstoler, ILOs komitéerklæring, ulike nyhetstjenester, for eksempel Bloomberg, Lexis-Nexis, Financial Times, samt diverse påvirkingsorganisasjoner som for eksempel Human Rights Watch, Corporate Watch og Environment Agency. Oppfølging skjer via telefon- eller e-mailkontakter og i spesielle tilfeller muntlige intervjuer ved besøk hos selskapet. Mange av de selskapene som vi gransker er store globale konsern, hvilket innebærer at de omfatter mange ulike virksomheter som opererer under skiftende legal struktur. Vi strever etter å bedømme hvor bra disse selskap lykkes i å håndtere sosiale og miljømessige risiki i sin virksomhet. Analysen har til hensikt å skape et helhetsperspektiv av selskapet. Dette fremkommer gjennom å sette sammen finansielle, sosiale og miljømessige aspekter, samt selskapets velvillighet til å fremtvinge positive forandringer. Presiseringen i vår analyse ligger dog på ovenstående spesielle utvalgte etiske kriterier. Det skal innrømmes at vurderingen av selskap ut ifra denne type kriterier iblant er kompliserte. En viss subjektivitet i bedømmelsen er derfor uunngåelig.
Alfred Bergs etiske råd, Det Etiske Investeringsråd
Det Etiske Investeringsråd ble etablert høsten 2000. Rådet består av 9 medlemmer, fem fra tilsluttede organisasjoner, to fra Alfred Berg, samt et medlem og en leder som hentes utenfor denne kretsen.
Det etiske investeringsråd har til formål: