Aksjemarkedet i september

Internasjonale aksjer
Til tross for at ”double dip” debatten går for fullt i media, var det god stemning på verdens børser i september. Aksjemarkedet i USA hadde faktisk sin beste september måned siden 1939. Den brede S&P500 indeksen steg 8,8 %. Bedre enn forventet selskapsresultater, økt M&A aktivitet, lave renter samt tro på at den amerikanske sentralbanken vil gripe inn dersom verdens største økonomi svekker seg, har styrket sentimentet blant investorer.

Morgan Stanleys verdensindeks for utviklede aksjemarkeder steg 9.3 % i september målt i amerikanske dollar. I norske kroner ble dessverre utviklingen noe skuffende på grunn av svekket dollar kurs. Morgan Stanleys verdensindeks steg kun 1,7 % i norske kroner. På regionsnivå var det aksjemarkedene i Europa som utviklet seg best i september (i norske kroner). Regionsindeksen for Europa steg 3,3 %. Indeksene for Nord Amerika og Asia var noe svakere, henholdsvis opp 1,3 % og ned 1,6 %. Morgan Stanleys indeks for fremvoksende markeder fortsetter å fosse frem. I september løftet indeksen seg 3,4 %. Siste tolv måneder er indeksen opp 21,3 % i norske kroner, mens verdensindeksen kun er opp 7,8 %.

Alle landindeksene i Morgan Stanleys verdensindeks utviklet seg positivt i juli (lokal valuta), bortsett fra indeksene for Irland (-0,7 %) og Hellas (-6,6 %). Frykten for at Irland og Hellas ikke skal klare å håndtere sin enorme utenlandsgjeld preger aksjemarkedet i disse landene. Markedene i Hong Kong, Finland og USA var derimot preget av stor optimisme. Landindeksen for Hong Kong steg 13,8 %, mens Finland og USA var opp rundt 9 %. Også i Sverige og Norge var utviklingen god, opp henholdsvis 8,2 % og 7,7 %. Hittil i år er det aksjemarkedene i Danmark (28,5 %), Hong Kong (17,7 %) og Sverige (17,4 %) som har levert best avkastning. I Hellas har utviklingen vært spesielt svak, ned 35,0 %. Også markedene i Irland og Spania har vært preget av bekymrede investorer, ned henholdsvis 19,2 % og 10,1 %. I Norge har utviklingen vært tilnærmet flat hittil i år.

Forbruk (4,1 %), IT (3,9 %) og industri (3,9 %) var de sterkeste sektorene i september. De defensive sektorene falt litt tilbake. Sektorindeksen for forsyning falt 4,3 %, mens konsum og telekom falt 0,7 % og 0,6 %. Hittil i år er det sektorindeksene for forbruk (12,5 %), industri (10,8 %) og konsum (6,8 %) som har utviklet seg sterkest. Sentimentet i energisektoren har vært svak i år, blant annet på grunn av Macondo-ulykken i Mexicogulften. Siden nyttår er energiindeksen ned 4,5 %. Også sektorindeksen for forsyning har vært svak, ned 4,3 %.

Prisingen i markedet ser ikke skremmende ut på dagens nivåer. De 500 største selskapene i USA prises til rundt 13 ganger selskapenes forventede fortjeneste for 2010, mens de største selskapene i Europa handles i gjennomsnitt til mellom 11 og 12 ganger forventet inntjening. For de utviklede aksjemarkene i Asia ligger multiplikatoren i snitt rundt 15. Ser vi på pris i forhold til bokførte verdier (P/B) ligger den i snitt rundt 2 for de største selskapene i USA, i overkant av 1.5 for de Europeiske selskapene, og mellom 1.0 og 2.5 for de toneangivende børsindeksene i Asia. For den langsiktige investor, som tåler at det svinger litt, bør det derfor være attraktivt å være eksponert mot globale aksjer på dagens nivåer.

Markedsutvikling på Oslo Børs i september
September ble en bra måned for børsen med en oppgang på hele 9% for Fondsindeksen. Ved utgangen av måneden er børsen på det høyeste nivået siden mai i år.

At oljeservice viser en positiv utvikling i USA har hjulpet Oslo Børs. I USA har sektoren steget fordi sannsynligheten stiger for at boreforbudet etter Macondo-ulykken vil bli opphevet. Samtidig har oljeprisen løftet seg og nordsjøoljen er igjen godt over 80 dollar per fat. Innenfor sektoren er det særlig riggaksjene som har vist en sterk utvikling. Impulsene fra andre råvaremarkeder har også vært sterke den siste tiden, og både gull- og sølvprisene har satt nye rekorder. Eksponeringen mot disse er imidlertid liten på Oslo Børs. Aluminiumsprisen er derimot viktigere for Oslo Børs, og denne er vesentlig opp den siste måneden. Dette slår positivt ut, særlig for Norsk Hydro som er mest rendyrket.

Høyere amerikanske kornlagre enn ventet førte til fall i kornprisene mot slutten av måneden. Fall i kornprisene legger som regel press på gjødselaksjene og er en reaksjon på den sterke oppgangen vi har sett i sektoren. Urea-prisen som er den beste indikatoren i gjødselmarkedet, har steget med 50 % siden bunnen i sommer. I kjølvannet av dette har Yara-estimatene blitt kraftig oppjustert.

De vestlige sentralbankene fortsetter å holde rentene lave. I den grad de endrer noe på sine budskap, går det heller i retning av at fremtidig renteoppgang skyves ut i tid, enn at de frykter inflasjon. Fremdeles er det stor appetitt på obligasjoner og lange renter holder seg på lave nivåer. Vi må se stabilt sterkere konjunkturtall før kapitalen i større grad begynner å flyte over aksjemarkedene igjen.

At den amerikanske dollaren svekker seg, kan bety at risikoviljen er på vei opp igjen. Carry-trade ble det store moteordet før finanskrisen, og innebærer at man låner i valuta med lave renter og investerer i valutaer med høye renter. Dette svekker den amerikanske dollaren ettersom dette er et av landene med lavest renter. På Oslo Børs kan konsekvensen av den lave dollaren imidlertid sees i Statoil og Seadrill, ettersom estimatene for disse nå nedjusteres.

Kilde: Tall hentet fra Bloomberg og Oslo Børs.